Domination masculine

8.7.1 Metodikk for vurdering av samfunnsøkonomisk nytteverdi

Utvalgets samfunnsøkonomiske vurderinger og anbefalinger tar utgangspunkt i en modell der den samfunnsøkonomiske nytten av økt gjenvinning og redusert deponibehov måles opp mot de

samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene ved å redusere volumet farlig avfall som trenger deponering.

Ideelt sett bør en sikte mot en situasjon der de langsiktige marginale samfunnsøkonomiske deponikostnadene balanserer de marginale samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene.

Grunnmodellen som utvalget har benyttet i sitt arbeid, er gjengitt som en prinsippskisse som vist i figur 8.2. Den trappetrinnformede kurven representerer ulike tiltak for å redusere deponibehovet. De er sortert etter stigende kostnader pr. tonn redusert farlig avfall som må deponeres i Norge. Lengden på hvert trinn korresponderer med hvor stor reduksjon i deponibehov hvert tiltak kan bidra med.

Den stiplede horisontale linjen angir de bedriftsøkonomiske deponikostnadene pr tonn, mens den heltrukne horisontale linjen gir de samfunnsøkonomiske kostnadene for deponering når en også tar hensyn til de eksterne kostnadene ved deponi. I den samfunnsøkonomiske analysen av

kapitalkostnadene må en legge til grunn normalavkastningen gitt den økonomiske risikoen som deponiinvesteringene innebærer.

De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene omfatter kapital- og driftskostnadene ved selve tiltaket fratrukket eventuelle inntekter ved salg av de gjenvunne materialene der det er aktuelt. Eventuelle eksterne kostnader ved gjennomføringen av tiltaket kommer i tillegg. For samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak vil tiltakskostnaden være lavere enn deponikostnadene. Både deponikostnadene og tiltakskostnadene kan beregnes pr. tonn farlig avfall.

64 Figur 8.2 Grunnmodell for vurdering av tiltak og virkemidler

Det samfunnsøkonomisk optimale deponivolumet bestemmes av punktet der tiltakskostnadskurven krysser linjen for de samfunnsøkonomiske deponikostnadene. Prøver en å redusere mengden farlig avfall utover det, oppstår et samfunnsøkonomisk tap. Det optimale deponivolumet kjennetegnes ved at de marginale tiltakskostnadene tilsvarer de marginale deponikostnaden.

Det er stor usikkerhet både med hensyn til hvordan tiltakskostnadskurven faktisk ser ut og det fremtidige deponibehovet. Det er heller ikke mulig å kvantifisere de eksterne kostnadene ved deponi uten omfattende utredninger. Utvalget har, som beskrevet tidligere, likevel vurdert potensialet for redusert avfall til deponi gjennom materialgjenvinning, men anbefalingene hviler på utvalgets egne vurderinger og forventninger knyttet til teknologiutviklingen, markedet og samfunnsøkonomisk nytte.

8.7.2 Kostnader ved sluttbehandling

Dersom man legger til grunn at prisen for å levere uorganisk farlig avfall til deponi i Norge er om lag 1000 kroner pr. tonn, betyr dette at deponieier får dekket driftskostnader og avkastning på kapitalen for denne prisen. Avkastningen til deponieier er ikke regulert, og en eventuell meravkastning vil føre til at den samfunnsøkonomiske kostnaden (eksklusive eksterne kostnader) kan være lavere enn det.

Utvalget har imidlertid ikke vurdert dette forholdet nærmere.

Det finnes forskjellige gjenvinningsmuligheter for avfallssyre, jf. kap. 5 og 8.3. Mottatte innspill og vurderinger av kostnadene for dette indikerer imidlertid at kostnadene pr. tonn ligger vesentlig over deponialternativet i dag. Relativt sett lav deponikostnad fremstår derved som et mulig forsinkende element for teknologiutviklingen.

Rambøll (2019) har analysert og beregnet kostnader ved bruk av to alternative teknologier for gjenvinning av metaller i flyveaske. Den ene som kalles Carbon8 har en tiltakskostnad på om lag 1400 kroner pr. tonn. Den andre prosessen, Fluwa/Flurec, har en tiltakskostnad på 4315 kroner pr tonn.

Nye gjenvinningsteknologier for flyveaske, som er under utvikling i Norge og andre land, forventes å kunne gi god lønnsomhet og redusert enhetskostnad ved skalering.

10

65

Det kan eksistere mulige samfunnsøkonomiske lønnsomme løsninger som ikke implementeres i dag.

Årsaken kan, som nevnt i kapittel 8.6.2, eksempelvis være at prosjektene må konkurrere med andre investeringsformål i bedriftene med høyere forventet lønnsomhet eller prioritet.

InErgeo har anslått at eksport av tungmetallholdig farlig avfall til to konkrete saltgruver i Tyskland vil koste mellom 2000 og 3500 kroner pr tonn basert på dagens priser, dvs. minst det dobbelte av sluttbehandling og deponering i Norge. Å satse på eksport vil med andre ord øke kostnadene for avfallsbesitterne vesentlig.

8.7.3 Oppsummering

Utvalgets vurderinger av tiltak og tiltakskostnader viser at det er relativt begrensede muligheter til å redusere tilgangen på farlig avfall til en kostnad som ligger på nivå med deponikostnadene i dag. Med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon legger utvalget til grunn at deponibehovet på mellomlang sikt kan reduseres med i størrelsesorden 400 000 tonn, hvorav bare en viss andel med dagens

teknologiske løsninger og markedssituasjon kan sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Det må samtidig understrekes at kostnadsbildet er usikkert, både på grunn av umodne teknologier og at en viktig del av kostnadsgrunnlaget som ligger i bedriftene er konfidensielle. Nivået på eksterne deponikostnader er også ukjent. Usikkerhetsintervallet rundt dette anslaget er følgelig stort.

Med det empiriske grunnlaget utvalget har hatt tilgang til kan en gi en noe mer kvalifisert representasjon i figurene 8.3 a og 8.3. b av tiltakskostnadskurven, selv om utvalget ikke har hatt mulighet til å gjøre eksakte beregninger. Den blå delen av kurven i figur 8.3.a viser eksempler på deponireduserende tiltak som utvalget vurderer det vil være mulige å gjennomføre innenfor nivået på samfunnsøkonomiske kostnader i løpet en periode som tilsvarer Langøyas driftstid. Større tiltak for å redusere mengdene er skissert med vesentlig høyere tiltakskostnader og skravert grå.

Fig. 8.3 a Tiltakskostnadskurve nåsituasjon, Kilde: THEMA Consulting

Ved utvikling av ny teknologi er det vanlig at tiltakskostnadene synker etter hvert som teknologien modnes. I tillegg vil vurderingene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet knyttet til sirkulær økonomi endres over tid. Myndighetene kan stimulere til at også flere fraksjoner som i dag har høye

tiltakskostnader vil få reduserte kostnader og være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Samtidig er det grunn til å forvente økende deponikostnader. Kombinasjonen av fallende tiltakskostnader og økende deponikostnader vil føre til at deponibehovet som en andel av den totale mengden farlig avfall som

66

oppstår reduseres over tid. Dette er synliggjort i figur 8.3 b. Utvalget vil i neste kapittel kommentere mulige virkemidler.

Figur 8.3 b. Tiltakskostnadskurve - etter Langøya med teknologiutvikling, Kilde: THEMA Consulting.

9 Virkemidler som kan fremme materialgjenvinning og redusert