Nostrité primordiale et Nostrité singulière

Vi har gjennom intervjuer og dokumentanalyser sett hva som står i et utvalg grunnlagsdokumenter for nasjonale prøver med særlig vekt på prøvenes formål, og vi har sett hvordan avdelingsleder- og rådgivernivå i Utdanningsdirektoratet tolker grunnlagsdokumentene. Vi har videre sett på

veiledningsdokumenter myntet på lærere og foreldre, og hva disse dokumentene sier om prøvenes formål og hvordan lærerne anbefales å arbeide med resultater fra prøvene.

Det formelle regelverket er presisert i 2012, særlig for å sikre rutiner ved påmelding og fritak av elever.

Her er reglene klare og absolutte, selv om reglene for fritak er en såkalt «kan»-regel der skolelederne overlates ansvaret for den endelige vurderingen innenfor gitte rammer. Reglene er langt «rundere» og glir over i veiledning når det gjelder forberedelser til prøver og tilrettelegging. Med hensyn til

tilrettelegging sies det noe om hva som er lov og ikke lov, men det gis ikke inntrykk av at eksemplene er uttømmende. Dokumentenes omtale av det å forberede elevene til prøvene er svært åpen. Det sies ikke noe om hva som ikke er lov, men gjennom våre intervjuer med ansatte i Utdanningsdirektoratet har vi trukket en tentativ grense mot drilling til prøvene som skyver på eller fortrenger annen type undervisning. Vi oppfatter dokumentenes omtale av forberedelser til prøvene som veiledende, dog med understrekning av at det både er lov og ønskelig å forberede elevene på prøveformen.

Regelverket gir rom for lokalt skjønn og dermed for lokal variasjon.

De formelle lærerveiledningene er revisjoner, sammenslåinger og utvidelser av tidligere dokumenter om nasjonale prøver myntet på samme målgruppe. Hensikten er å sette lærerne bedre i stand til å utnytte resultatene av prøvene, men uten å endre innholdet i selve prøvene. I veiledningene får lærerne innledningsvis kjennskap til overordnede krav til hvordan elevene skal forberedes og følges opp etter prøver for å maksimere sitt utbytte, men det utdypes ikke i veiledningene hvorvidt nasjonale prøver oppfyller (eller kunne oppfylt) disse generelle kravene. Lærerveiledningene har ulik grad av detaljnivå, hvor veiledningene for nasjonal prøve i regning høsten 2012 er den mest omfattende.

Veiledningene søker å favne hvordan lærerne kan arbeide med resultatene av nasjonale prøver i lærerkollegiet, i elevgruppa og i møte med enkeltelever. Til grunn for oppfølgingen ligger

mestringsnivåer og den kjennskap som læreren ellers har til eleven.

I de følgende kapitlene skal vi se nærmere på hvorvidt skoleeiere, skoleledere og lærere mener at de har tilstrekkelig informasjon til å kunne administrere og gjennomføre prøvene, og hvordan de ulike målgruppene eventuelt fortolker informasjonen, hvordan de omsetter den i sitt eget miljø og hvordan de eventuelt bruker resultatene. Her kan prøvenes todelte formål og kommunikasjonen av disse formålene ha betydning – for prøvenes legitimitet, for kvaliteten i gjennomføringen, for bruken av resultatene og for opplevd nytte av nasjonale prøver.

4 Fra skoleeiernes ståsted

Det empiriske utgangspunktet for dette kapitlet er den elektroniske spørreundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2012 blant et representativt utvalg av landets kommuner. Undersøkelsen er nærmere beskrevet i kapittel 2 og i rapporten fra undersøkelsen NIFU gjennomførte på vegne av Utdanningsdirektoratet der nasjonale prøver var ett blant flere temaer (Vibe og Hovdhaugen 2012).

Ved offentlige skoler er det skoleeier som har det overordnede ansvaret for gjennomføring av nasjonale prøver i sin kommune, mens det er skoleleder som er ansvarlig for gjennomføring av prøvene på sin skole (Retningslinjene, s. 4).¹⁰ Vår gjennomgang av skoleeiers oppgaver er delt inn i oppgaver før gjennomføring og etter gjennomføring av de nasjonale prøvene. I gjennomgangen er det relevant å spørre om hvordan skoleeiernivået oppfatter sin rolle i å informere og veilede om prøvene, men også om hvordan det kontrolleres at forberedelser og gjennomføring av prøver foregår på korrekt måte. Videre er det interessant å undersøke hvordan skoleeier eventuelt benytter seg av dataene fra skolenivå for å utvikle grunnskolen i kommunen. Her er prøvene som målings- og styringsverktøy mest sentralt (Bachmann m.fl. 2008; Skedsmo 2011).

Hovedpunkter i kapittel 4

Kvantitative delfunn • De aller fleste kommuner bruker styringsdialogen mellom skoleeier og skoleledere for å informere og veilede om nasjonale prøver.

• De viktigste punktene i informasjonen fra skoleeier gjelder hensikten med nasjonale prøver, råd om bruk av prøveresultatene og forvaltning av fritaksbestemmelsene.

• Under en tredjedel av kommunene kontrollerer at skolene har fulgt fritaksreglene.

Kvantitative hovedfunn • Et hovedinntrykk er at kommunene i større grad følger opp plikten til å minne skolene om deres oppgaver og å gi og videreformidle informasjon, enn å veilede skolene og å kontrollere deres arbeid.

• De største kommunene følger opp arbeidet med de nasjonale prøvene i betydelig større grad enn de minste, og det gjelder særlig de delene av arbeidet som vi kaller veiledning og kontroll.

• Det går et geografisk skille mellom Østlandet på den ene siden, og særlig hovedstadsområdet, og resten av landet på den andre når det gjelder engasjement og vurdering av prøveresultatenes viktighet.

10 Nasjonale prøver: Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring (Utdanningsdirektoratet 29. august 2012).

52