L’amélioration des relations interpersonnelles

I noen fortolkende forskningstradisjoner argumenteres det for en bevisst avholdenhet fra kategorielle rammedata. I en stor del konversasjonsanalytiske arbeider vektlegger forskerne for eksempel framfor alt den situative forhandlingsprosessen som tolkningsgrunnlag, mens informasjon om respondenten (eller aktøren) betraktes som villedende fordi leseren

gjen-nom en presentasjon av disse data er oppfordret til en bestemt kontekstualisering av utsag-net. Argumentet er at forhåndsinformasjon til et intervjuutdrag oppfordrer til en lesing i et bestemt perspektiv som for eksempel et kjønns- klasse- eller generasjonsperspektiv, eller lignende (Taylor, 2001: 26). I mer induktiv orienterte tradisjoner som for eksempel i aktør-nettverksteorien, oppfordres det til en beskrivelse av ”actants”, av menneskelige som mate-rielle kategorier slik de framtrer gjennom observasjoner av nettverk, istedenfor beskrivelser av resultat ledet av bestemte kategorier som utgangspunkt for en bestemt erkjennelsesinter-esse (Law, 2003).

Begge perspektiv framholder etter mitt syn en velbegrunnet skepsis mot å bruke bestemte kategorier i for stor grad enten i en presentasjon av resultat, eller i formulering av en be-stemt forskningsinteresse. I det siste tilfellet er betydningen av et til enhver tid teoribelastet utgangspunkt for observasjonen undervurdert. I det første er prinsippet om ikke å lede tolk-ningene i en bestemt retning blitt gjennomført til en nærmest absurd grad. Tolktolk-ningene skal tross alt ledes i en bestemt retning – nemlig i den retning som er formulert i undersøkelsens opprinnelige forskningsspørsmål. Mitt argument er at det avgjørende kriteriet for en presen-tasjon av bestemte kategorier i forbindelse med bruk av sitat ved framlegg av resultat, bur-de være forskningsspørsmålet som skal besvares og bur-det perspektivet som forskeren legger til grunn for analysen.

Jeg har tidligere hevdet at en gjengivelse av lengre sekvenser fra intervju skal gi leseren mulighet til en egen kontekstualisering av de presenterte tekstpassasjene og på denne måten åpne for en eventuell alternativ tolkning. Som tekstens forfatter er min intensjon imidlertid å lede denne tolkningen i retning av min opprinnelige problemstilling. I dette tilfellet er min argumentasjon rettet mot en analyse av samarbeid i psykisk helsevern og psykisk helsear-beid i et organisasjons- og profesjonsteoretisk perspektiv. Derfor refererer jeg responden-tens organisatoriske og yrkesfaglige tilhørighet. Min interesse er ikke rettet mot kjønns- eller aldersforskjeller eller lignende, og derfor er disse rammedata heller ikke nevnt annet enn i en allmenn beskrivelse av mitt utvalg i kapittel 6.1.3.

I tillegg til denne metodiske begrunnelsen er en avholdenhet fra kategorielle rammedata også ledet av forskingsetiske overveielser. Kvalitative undersøkelser som håndterer pasient-relaterte data, har en spesiell stor utfordring i forhold til anonymisering i geografisk

avgren-sete områder som Nord-Norge (Gjertsen, 2006: 271). I min undersøkelse har forholdsvis få respondenter deltatt fra et svært begrenset utvalg av organisatoriske enheter. Undersøkelsen bygger videre på et ytterligere begrenset utvalg av pasientkarrierer. For den siste gruppen har både Datatilsynet og den regionale komiteen for medisinsk forskingsetikk (REK Nord) stilt strenge krav til anonymiteten. Men også for respondentene må anonymiteten ivaretas etter beste evne. En pragmatisk mulighet til å håndtere dette i en presentasjon av analytiske resultat er å tilordne fiktive personlige pronomen i sitat.

Jeg benytter i min analyse en del begrep fra Vibeke Erichsens profesjonsteoretiske modell.

Hennes sentrale argument mot profesjonsmodeller som trekker et semantisk skille mellom profesjoner i helsevesenet på den ene siden og paraprofesjoner på den andre, er at dette skillet ikke lenger kan begrunnes med en manglende autonom status for de sistnevnte, men at det representerer en ideologisk tilvisning for tydelig kvinnedominerte yrker ”nederst i velferdsstatens hierarki” (: 45). I min analyse om samarbeid i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid bruker jeg ikke kjønn som variabel. Dermed vil jeg på ingen måte hevde at et slikt perspektiv ikke kan være et fruktbart utgangspunkt for en analyse på dette feltet. I min undersøkelse har jeg imidlertid gjort bruk av et organisasjons- og profesjonsteoretisk, og ikke et kjønnsperspektiv.

I presentasjonen av analytiske resultat omtaler jeg derfor alle respondenter som ”hun” og alle pasienter som ”han”. Dette skal på den ene siden styrke anonymiteten til både respon-denter og pasienter. På den andre siden skal en vilkårlig tildeling av personlige pronomen støtte oppunder en fokusert framstilling av de variablene som jeg har brukt aktivt i analy-sen, framfor å antyde et analytisk perspektiv i forhold til variabler som ikke har dekning i teksten. For øvrig er pasientens navn der de ble brukt i intervjuene erstattet med et pro-sjektnummer i transkripsjonene.

Etter denne beskrivelsen av min analytiske modell vil jeg nå innlede min analyse av inter-vjuundersøkelsen med et semantisk skille av to sentrale begrep. Begge er knyttet til min forskningsdesign der jeg har undersøkt samarbeid som en prosess slik den utspiller seg langs karrieren til 15 pasienter.