Lære av fortiden, skape fremtiden: Europas kulturarv gjennom eTwinning

(1)

Lære av fortiden, skape fremtiden:

Europas kulturarv

gjennom eTwinning

(2)

2 Lære av fortiden, skape fremtiden:

Europas kulturarv gjennom eTwinning

eTwinning er et levende samfunn som i løpet av sine 13 år har engasjert over 500 000 lærere ved 190 000* skoler.

Det har vært kjørt over

70 000* prosjekter, der mer enn 2 000 000 elever over hele kontinentet har deltatt (*data fra mai 2018).

eTwinning – nettverket for skoler i Europa og tilgrensende partnerland – er en undervisningsplattform som finansieres av EU-kommisjonen under Erasmus+- programmet. Lærere fra 36 europeiske land og 8 naboland deltar i nettverket.

eTwinning er en digital plattform som foreligger på 29 språk. De som besøker nettsiden, finner en mengde informasjon om hvordan de kan engasjere seg i eTwinning. Nettsiden forklarer også fordelene ved programmet og gir inspirasjon til prosjektsamarbeid. Lærere som registrerer seg, får tilgang til et område med begrenset tilgang, kalt eTwinning Live, som er enkeltlærerens grensesnitt mot resten av nettverket.

Dette grensesnittet gjør det mulig for brukerne å finne partnere, kommunisere, samarbeide i prosjekter og delta i etter- og videreutdanningsaktiviteter både nasjonalt i og utenfor Europa, og i Europa som helhet. Og endelig, når lærere jobber sammen i et prosjekt har de tilgang til TwinSpace, et skjermet spesialområde for bare dette prosjektet.

eTwinning tilbyr mye støtte til brukerne.

I hvert av deltagerlandene (per i dag 44) finnes det en nasjonal støttetjeneste (NSS) eller et partnerstøttekontor (PSA) som koordinerer, gir råd og veiledning til sluttbrukerne og organiserer en rekke etter- og videreutdanningsaktiviteter på nasjonalt nivå. På europeisk nivå koordineres eTwinning av Den sentrale støttetjenesten (CSS) som administreres av European Schoolnet (en sammenslutning av 34 utdanningsdepartementer) på vegne av EU-kommisjonen. CSS samarbeider med NSS og PSA og er ansvarlig for å utvikle plattformen samt å tilby en rekke etterutdanningsmuligheter og andre aktiviteter, f.eks. den årlige europeiske konferansen og en prisseremoni der lærere og elever hedres for sin deltagelse i fremragende prosjekter.

(3)

Lære av fortiden, skape fremtiden:

Europas kulturarv

gjennom eTwinning

(4)

Innhold

Forord . . . 3

Innledning: Kulturarv – å binde sammen fortiden, nåtiden og fremtiden . . . 5

1. Kulturarv i undervisningen . . . 7

1.1. Det europeiske kulturarvåret – en anledning til å fremme kulturarvlæringen . . .8

1.2. Kulturarvtolking – en måte å få elever til å engasjere seg i Europa på? . . . .9

2. eTwinning og kulturarv . . . 13

2.1. eTwinning og dets forhold til kulturarv . . . 14

2.2. Kulturarv i eTwinning-prosjekter . . . 18

3. Å undervise i kulturarv . . . 37

3.1. Digital kulturarvundervisning i det 21. århundre . . . 38

3.2. 20 ideer og aktiviteter for å innlemme kulturarv i undervisningen din . . . 41

4. Å bruke Europas kulturarv – andre læringsressurser . . . 53

4.1. Å lære om historie og kulturarv fra et europeisk ståsted: The House of European History . . . 54

4.1.1. Et hus for europeisk historie . . . 54

4.1.2. Et rom for å tolke kulturarven på nytt . . . 55

4.1.3. En læringsressurs om Europa . . . 57

4.2. eTwinning og UNESCO-skoler: Å bygge fremtiden ved å oppdage fortiden . . . 59

Konklusjoner . . . 65

Referanser . . . 67

(5)

Forord

Tibor Navracsics, EU-kommisær for utdanning, kultur, ungdom og idrett

Vår felles kulturarv er en helt sentral del av den europeiske levemåten. Denne kulturarven omgir oss alle i våre byer og tettsteder, våre naturlandskap og arkeologiske funnsteder.

Det dreier seg om litteratur, kunst og monumenter, om hånd- verkstradisjonene vi lærte fra forfedrene og formødrene våre, om historiene vi forteller våre barn, maten vi nyter og spillefilmene vi ser på og kjenner oss selv i. Kulturarv definerer hvem vi er og styrker vår fornemmelse av å være del av en felles europeisk familie. Vi hører alle sammen til i et fredelig fellesskap bestående av over 500 millioner borgere med rike historier og sammenvevde kulturer.

Ønsket mitt er at det europeiske kulturarvåret skal oppmuntre folk, og da særlig barn og ungdom, til å utforske Europas rike og mangfoldige kulturarv og til å reflektere over hvilken stilling den har i livene våre. Gjennom dette fokuset ønsker vi å gjøre dem i stand til å forvalte og verne kulturarven vår i fremtiden.

Kulturarvåret er en mulighet for oss til å se nærmere på tradisjonene våre og på minnene og monumentene fra vår felles fortid. Fra disse minnene, fra vår historie, kan vi lære mye. Ved at de utforsker og opplever vår felles kulturarv både innenfor og utenfor klasserommet, vil barn og ungdom forhåpentligvis innse at deres ulike identiteter – om de så er lokale, regionale eller nasjonale – kan utfylle, berike og styrke hverandre og leve side om side både med og innenfor en europeisk identitet. Mangfold er vår rikdom og vår styrke.

Ifølge en Eurobarometer-undersøkelse om kulturarv, svarte 9 av 10 av europeiske respondenter at de ønsket at Europas kulturarv skulle inngå i undervisningen i skolen.

Skoler og lærere har en nøkkelrolle å spille for at dette skal skje.

Det er derfor jeg er spesielt glad for å skrive innledningen til eTwinning-boken for 2018, som er viet til det å innlemme kulturarv i klasserommet. Boken presenterer et knippe fremragende eTwinning-prosjekter som fokuserer på kulturarvens mange ulike sider og former, og viser hvordan lærere og elever i alle aldre reflekterte over dette temaet på så mange kreative og fargerike måter.

Tibor Navracsics

(6)

Årets utgave av eTwinning-boken forsyner også lærere og elever med et bredt spekter av ressurser og konkrete ideer for klasseromsaktiviteter om dette emnet, samt for aktiviteter utenfor skolemiljøet. eTwinning-prosjekter viser at kulturarv kan tilby barn og ungdom et vell av lærings- og deltagelsesmuligheter. Jeg hilser denne tilnærmingen hjertelig velkommen, da den fremmer dialog mellom forskjellige kulturer og generasjoner, skaper en felles forståelse for våre likheter og ulikheter og oppmuntrer oss til å sette pris på kulturmangfoldet.

Jeg vil gjerne takke alle lærerne og elevene som var med på de ulike aktivitetene og prosjektene, samt eTwinning og hele dets nettverk, for at de bidro til at det europeiske kulturarvåret ble en suksess. Denne boken er et høyst håndfast bidrag som vil hjelpe oss med å sikre at kulturarv forblir en viktig del av hverdagslivet vårt langt utover dette kulturarvåret. Dette er avgjørende for å stimulere til en virkelig endring i måten vi nyter, verner og fremmer kulturarv på, slik at vi sikrer oss at kulturarvåret kommer borgerne til gode også i det lange løp – og hjelper oss å bygge morgendagens Europa.

(7)

Kulturarv – å binde sammen fortiden, nåtiden og fremtiden

2018 er det europeiske året for kulturarv. Kulturarven former våre hverdagsliv. Den omgir oss i Europas byer og tettsteder, naturlandskap og arkeologiske funnsteder. Den finnes ikke bare i litteratur, kunst og gjenstander, men også i håndverket vi lærer av våre forfedre og formødre, historiene vi forteller våre barn, maten vi nyter og spillefilmene vi ser på og kjenner oss selv i.

Kulturarvåret fokuserer særlig på barn og ungdom – de som kommer til å beskytte kulturarven vår i fremtiden. Ifølge Eurobarometer er et stort flertall av respondentene (88 %) enige om at elever bør lære om Europas kulturarv på skolen, siden den forteller oss om vår historie og kultur (Europakommisjonen, 2017).

Barn og ungdom har muligheten til å oppdage mange ulike former for kulturarv, som bl.a.:

• byggverk, monumenter, kulturgjenstander, arkiver, klær, kunstverk, bøker, maskiner, historiske byer, arkeologiske funnsteder osv. (materiell kulturarv)

• praksiser, representasjoner, kunnskaper, ferdigheter og kulturelle uttrykk som folk setter pris på, som f.eks. festivaler, samt språk og muntlige tradisjoner, utøvende kunst, håndverkstradisjoner osv. (immateriell kulturarv)

• landskap – geografiske områder hvor naturressursene viser frem bevis på menneskers praksiser og tradisjoner (naturarv)

• ressurser som er skapt i en digital form, f.eks. digital kunst og animasjon, eller som har blitt digitalisert for å kunne konserveres, deriblant tekst, bilder, videoer og plater (digital kulturarv)

Hva denne boken tilbyr

Denne boken ønsker å gi innblikk i kulturarvens ulike sider og vise eksempler på eTwin- ning-prosjekter og mulige aktiviteter forbundet med kulturarv.

I den første delen finner du ut hva som menes med kulturarv, før du får en liten innføring i kulturarvtolking som læremetode.

Innledning

(8)

Den andre delen gir deg eksempler på inspirerende eTwinning-prosjekter som har å gjøre med enten materiell, immateriell eller digital kulturarv eller naturarv.

Den tredje delen gir en oversikt over ressursene som tilbys av Europeana: EUs digitale plattform for kulturarv. I denne delen finner du også ideer til klasseromsaktiviteter som er knyttet til ulike fag, fra språk og historie til matte og astronomi.

I den fjerde og siste delen finner du ut hvordan elevene dine kan lære om historie og kulturarv ved å bruke ressursene til The House of European History. Du vil også se hvordan eTwinning- og UNESCO-skoler kan fremme kulturarv ved å arrangere aktiviteter både i og utenfor skolemiljøet.

Kulturarv er et vidtfavnende emne som kan inspirere deg til å arrangere mange kreative aktiviteter sammen med elevene dine. Det vi tilbyr her, er inspirasjon, og så er det opp til deg å fremme og støtte kulturen og den europeiske kulturarven på skolen din.

«Vår rike og mangfoldige kulturarv har en enorm kraft til å hjelpe oss å bygge landet vårt» – Nelson Mandela.

(9)

Kulturarv i

undervisningen

Kapittel 1

(10)

1.1. Det europeiske kulturarvåret – en anledning til å fremme

kulturarvlæringen

Erminia Sciacchitano, vitenskapelig sjefsrådgiver, Europakommisjonen

I mange tiår var «kulturarv» forbundet med monumenter, museer og arkeologi. Skoleundervisningen forholdt seg gjerne til kulturarv gjennom passive besøk til monumenter eller museer og begrenset seg til å se på historiske monumenter eller gjenstander. Svært ofte omfattet besøkene guidede turer som fokuserte på en kronologisk serie av historiske hendelser som manglet en forbindelse til elevenes egne livserfaringer.

Det var også vanlig med brosjyrer som la ut om alle detaljene til et visst monument uten å sette det hele i noen sammenheng eller trekke på elevenes kunnskaper eller erfaringer.

I de siste tiårene har imidlertid kulturarv blitt forstått på en bredere måte og omfatter nå immateriell kulturarv, natur-, by- og bygdelandskap, digital kulturarv og filmarv.

Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Farokonvensjonen) fra 2005 gir den mest inngående definisjonen av kulturarv og fremmer dens materielle, immaterielle og digitale sider på en helhetlig måte:

Kulturarv er et sett av ressurser som er arvet fra fortiden, og som mennesker gjenkjenner, uavhengig av eierskap, som en speiling av og et uttrykk for deres stadig endrede verdier, oppfatninger, kunnskaper og tradisjoner. Den omfatter alle sider ved det miljøet som dannes gjennom samspillet mellom folk og steder over tid. (Europarådet, 2005)

Denne konvensjonen understreker at ethvert tegn eller symbol som menneskelig aktivitet skaper eller gir mening, og som bevisst vernes, konserveres eller gjenopplives fremfor å overlates til naturlig nedbrytning, forglemmelse eller ødeleggelse, kan anses for å være kulturarv. Konvensjonen legger vekt på verdiene (dvs. kulturelle, historiske, estetiske, arkeologiske, naturvitenskapelige, etnologiske og antropologiske verdier), oppfatningene, kunnskapene og tradisjonene som anses som relevante av et samfunn eller en referanse- gruppe som har rett til å nyte godt av denne ressursen og som er ansvarlig for å overføre den til fremtidige generasjoner. Slik konvensjonen selv betoner, er slike verdier i stadig endring.

Man innser nå for fullt at kulturarv spiller en sentral rolle i våre samfunn ved at den skaper samhørighet over landegrensene og fremmer en gjensidig forståelse og felles verdier.

Erminia Sciacchitano

(11)

Denne innsikten gjør at kulturarven nå tas vare på i stadig økende grad. I tråd med denne bredere forståelsen og voksende interessen brukes kulturarv stadig mer i læringsmiljøet, stort sett for å spre kunnskap om den til så mange elever som mulig og for å berike læringsprosessen.

Kulturarvundervisning er en tilnærming til undervisning og læring basert på ideen om at kulturarv gir elever muligheten til å engasjere seg i opplevelser som får dem til å lære. Ved at de opplever, studerer, analyserer og evaluerer kulturarv som bygninger, monumenter, arbeidssteder, landskap, kulturgjenstander, ritualer og tradisjoner på en direkte måte, skaffer elevene seg kunnskap, intellektuelle ferdigheter og ulike former for kompetanse som gjør dem bedre i stand til å ivareta og forbedre samfunnet og moderne levemåter.

1.2. Kulturarvtolking – en måte å få elever til å engasjere seg i Europa på?

Interpret Europe – European Association for Heritage Interpretation

Basert på utdrag fra Interpret Europes rapport Engaging Citizens with Europe’s Cultural Heritage: How to Make Best Use of the Interpretive Approach (Witzenhausen: Interpret Europe, 2017).¹

Som en ikke-formell læremetode synes kulturarvtolking å være velegnet for eTwinning-prosjekter. Kulturarvtolking gjør at opplevelser blir kilder til inspirasjon og skaperglede. Den stimulerer elevenes nysgjerrighet, forteller historier som kan være relevante for dem, og oppmuntrer til refleksjon.

Sammenlignet med andre læremetoder er kulturarvtolkingens hovedstyrke at den aktivt oppmuntrer deltagerne til å tolke opplevelsene sine selv mens de leter etter en menings- givende sammenheng utover selve faktaene. Kulturarvtolking søker å gi følgende:

• førstehåndskjennskap til originale kulturarvfenomener (opplevelsesbasert læring);

• levende samspill og utveksling med andre deltagere, slik at kulturarven føles personlig;

• en forpliktelse til ideen om å ta vare på kulturarven (også som en ressurs for personlig læring).

1. http://www.interpret-europe.net/fileadmin/Documents/publications/ie_engaging_citizens_with_europes_cultural_

heritage_co.pdf

(12)

Førskole

Det yngre barn føler og tenker, svarer direkte til det de opplever i miljøet rundt seg.

Kulturarvtolking dreier seg imidlertid om å forstå en fortid som ligger hinsides den enkeltes personlige opplevelseshorisont. Barnets utvikling av en tidsforståelse må derfor tas hensyn til. Til å begynne med er tidsforståelse fortsatt nært forbundet med barnets egen opplevelse av hendelser som skjer regelmessig, for eksempel hver uke (ingen barnehage på lørdag) eller hvert år (bursdag, jul). Yngre barn elsker både gjentagelse og forutsigbarhet. De som er rundt fem eller seks år, er derimot ivrige etter å lære nye ting utover sitt umiddelbare nærmiljø og å høre fortellinger om andre folks liv og evner. I denne alderen begynner barn å forstå måling og sammenligning og å få en idé om fortid og fremtid. Dette er en forutsetning for enhver tolking av kulturarv som utforsker hvordan fortiden er meningsfull.

Evnen til å sammenligne stimulerer øker et barns nysgjerrighet: «Vis meg noe jeg aldri har sett eller gjort før!» Sammenligning er en forutsetning for å undre seg over det andre mennesker eller dyr har gjort. Barn kan da forstå meningen fra fortellinger om hendelser eller mennesker fra fortiden som knytter kulturarven til barnas egne livserfaringer. Barn utvikler da sin gryende evne til empati.

Grunnskole

Når barn går på skole, møter de andre fra forskjellige sosiokulturelle bakgrunner og får muligheten til å gjøre nye erfaringer i et nytt sosialt miljø.

For skolene kan kulturarvtolking være en verdifull tilnærming som utfyller den formelle undervisningen. Klasseromsundervisning er ofte basert på ulike tekster og medier. Den fokuserer på generiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som anses som betyd- ningsfulle i landet. Historiske utviklinger på en større skala illustreres gjennom utvalgte, idealtypiske eksempler.

Tolking er derimot knyttet til en førstehånds opplevelse av genuine kulturarvsteder. Slike steder viser til en konkret, lokal kulturarv som utgjør en del av nærmiljøet hvor barna lever. Resultatet er en sterkere virkelighetsfølelse: «Dette skjedde her.» Dessuten er det slik at lokal kulturarv sjelden stemmer overens med idealtypiske og generiske begreper og ideer. Den kan presenteres på måter som avdekker mange nyanser og farger ved bestemte ting og individuelle mennesker utover idealtypiske kategorier. Den kan besøkes på nytt og tolkes fra ulike ståsteder.

(13)

For å engasjere grunnskoleelever i kulturarv på en meningsfull måte kan man tenke på følgende:

• Kulturarv bør presenteres gjennom fortellinger som knytter fortiden opp til elevens opplevelseshorisonter og som gjør det mulig for dem å aktivere empatien sin.

• Tolkingen bør styrke virkelighetsfølelsen gjennom å dra veksler på barnas førstehånds opplevelser av virkelige fenomener knyttet til hjemstedets og næromgivelsenes kjente miljø.

• Man bør velge sammenhenger og fortellinger fra fortiden som oppmuntrer til at barna ser utover seg selv og åpner seg for endring.

• Tolkingen bør dra veksler på barnas nysgjerrighet på en måte som vekker undring, slik at man støtter opp under barnas oppriktige interesse i verdens rike mangfold.

Videregående og yrkesopplæring

For de fleste mennesker er det i denne perioden at man leter mest intenst etter dypere meninger. Ungdom har en tendens til å stille spørsmål ved skikkene, tradisjonene, vanene, oppfatningene og holdningene de har fått formidlet i barndommen, mens de selv leter etter sin egen identitet og plass i verden. Dette er også en periode hvor den enkeltes verdipreferanser formes.

Fortellinger om virkelige hendelser kan avdekke nye perspektiver som hjelper ungdom til å se nærmere på begreper og kritisk vurdere den indre sammenhengen til trossystemer og -verdier. Slike historier kan også hjelpe elevene til å klargjøre hva det er de ikke ønsker å bli. På den annen side kan de skape entusiasme for en person som beundres – om enn bare for en liten stund – som inspirasjonskilde eller kanskje til og med som rollemodell. Mens de leter etter sin egen plass både i verden og blant andre mennesker, kan ungdom få hjelp fra meningsfull kulturarv til å omskape sine verdier og identiteter.

I løpet av det som typisk er en løsrivelsesprosess, utgjør kulturarvtolking en stort sett underutnyttet mulighet for europeiske samfunn til å styrke verdier knyttet til det å se utover seg selv. Når drevne tolkere går sammen med ungdom for å tolke kulturarven i fellesskap, kan det anspore til debatt og refleksjon og være med på å forhindre at den oppvoksende slekt lar seg forlede av populisme og religiøs fundamentalisme.²

2. Eksempel: Erasmus+-prosjektet HIMIS (Heritage Interpretation for Migrant Inclusion in Schools): http://himispro- ject.eu/en/home-page/

(14)

Ω β ^γ

For å engasjere ungdom i kulturarv på en meningsfull måte kan man tenke på følgende:

• Kulturarven bør presenteres som fortellinger som knytter den gitte kulturarven opp mot oppfatninger og verdier som ungdommen selv finner meningsfulle.

• Man bør velge sammenhenger og fortellinger som oppmuntrer ungdommen til å se utover seg selv og åpne seg for endring, noe som også vil hjelpe dem til å utvikle sine egne identiteter som voksne.

• Tolkingen bør omfatte en rekke ulike perspektiver som avdekker hva den gitte kulturarven betyr for ulike historiske interessenter (f.eks. med ulik sosiokulturell bakgrunn).

• Tolkingen bør ta opp åpne spørsmål som ansporer til samspill, debatt og selvrefleksjon heller enn å gi enkle svar.

• I løsrivelsesprosessen må kulturarvtolkingen respektere individets autonomi og hans eller hennes – noen ganger provoserende – meninger.

• Samtidig kan tolkeren utfordres av ungdom, som likevel vil respektere tolkeren hvis han eller hun har velbegrunnede meninger og en helhetlig oppførsel.

(15)

Ω β ^γ

eTwinning og kulturarv

Kapittel 2

(16)

2.1. eTwinning og dets forhold til kulturarv

Irene Pateraki, leder for pedagogikk og oppfølging , Den sentrale støttetjenesten

,Kulturarven bør gjøres levende og deles med barn helt fra de er små, samtidig som man tar opp hvor viktig det er å verne denne arven. Sånn sett er det skolenes oppgave å lære bort, verdsette og ta vare på unike kultur- og naturminner på ulike undervisningsområder, og da særlig kreative områder som kunst (Ivon, Hicela, Kuscevic og Dubravka, 2013, 2, s. 29–50).

Målene i kulturarvlæringen bør være å gi alle barn kunnskap om sin egen kulturarv. I tillegg bør kulturarvlæringen gi ungdom innblikk i spørsmål om bærekraftig utvikling og oppmuntre dem til å være åpne overfor andres kulturarv. Det anbefales at man styrker en felles europeisk identitet og gjør kunnskap om kulturarv til en del av skolenes læreplaner (Jakoba Sraml Gonzalez, 2012).

I eTwinning er elevene så heldige at de kommer i kontakt med forskjellige kulturer og åpner seg for andres kulturarv gjennom å delta i prosjekter. Selv om prosjektet ikke dreier seg direkte om kulturarv, kan elevene forstå noen av sine europeiske jevnaldrendes kulturelle særtrekk gjennom å samarbeide med dem i ulike aktiviteter.

Helt siden eTwinning kom i gang i 2005, har lærere utført mange prosjekter som ga elevene muligheten til å lære om slike særtrekk, dykke ned i Europas kulturarv, oppdage likheter og ulikheter og til slutt lage en felles ressurs sammen. Noen av disse prosjektene er blitt tildelt europeiske priser og har i årenes løp blitt trukket frem som eksempler på god praksis. I 2005 samarbeidet videregåendeelever fra Italia og Frankrike i prosjektet

"Europe, Education, Ecole – Club de Philosophie", der de utvekslet ideer om rollen til kultur, utdanning og skoler i morgendagens Europa. In 2007 utvekslet grunnskoleelever fra Irland og Malta myter og legender fra sine respektive øyer i prosjektet "Once upon a blog", mens videregåendeelever fra Hellas og Frankrike studerte både latinske og gammelgreske ord og deres påvirkning på moderne språk i prosjektet "24 pas- 24 βήματα". I 2012 oppdaget barnehagebarn fra Hellas, Frankrike, Latvia, Østerrike og Portugal malere som Picasso, Klimt Klee, Monet og Malevitsj ved å se på og identifisere kunsten deres og så lage sine egne kunstverk i prosjektet "Act-in Art".

Irene Pateraki

(17)

Dette er bare noen av de prisvinnende eTwinning-prosjektene hvor både lærere og elever forsøkte å øke bevisstheten omkring vår felles historie og verdiarv og sikre og fremme Europas kulturarv.

Som eTwinning-ambassadøren Angeliki Kougiourouki sier det:

“Kulturarv er som et tre som gir og gir: Det trenger røtter for å holde segpå bakken, en stamme for å overføre livsviktige safter og grener for å se på fremtiden. Kulturarvens materielle og immaterielle elementer, som vi trenger for å kunne forstå mangfoldet vårt, beriker oss med fortidens kunnskap og former våre identiteter med viktige verdier både som individer, lokalmiljøer og storsamfunn. De gjør at vi kan se målrettet fremover og gi disse verdiene videre til de neste generasjonene. eTwinning har en viktig rolle å spille her:

Takket være prosjektene kan lærere og elever kommunisere sammen, ta opp og respektere mangfold og samarbeide for å nå et felles mål. Sammen kan elevene utveksle ideer og både lære om og presentere sine egne tradisjonelle verdier og livssyn, samtidig som de lærer av sine jevnaldrende i andre land og bygger kunnskap basert på sine individuelle ferdigheter og representasjoner. Dermed er de med på å skape vår felles fremtid».

I løpet av det europeiske kulturarvåret i 2018 har mange lærere blitt oppmuntret til å begynne å jobbe med eTwinning-prosjekter som dekker alle sidene ved kulturarv i en rekke ulike fag.

eTwinning tilbød dem ekstra ressurser som f.eks. nettseminarer, læringsbegivenheter og spesialkampanjer for både å feire og øke bevisstheten omkring hvor viktig Europas kulturarv er.

Elever som deltar i disse prosjektene, lærer å uttrykke sin mening, stille spørsmål, repetere det de allerede vet og knytte kulturarv opp mot annen aktuell kunnskap.

Ved å samarbeide med jevnaldrende fra andre land forstår elevene at de kan verne sin egen kultur samtidig som de hedrer og respekterer andre kulturer. Dette er faktisk en oppfinnsom måte å bruke fortiden på, hvor formålet til syvende og sist er å endre fremtiden.

(18)

eTwinning- prosjekter

The custom Martenitza 16 Lære av fortiden, skape fremtiden:

Dive in the Deep of Unesco

Sites

Cultural Heritage through New

Media

UNESCO – a key to our

heritage Music

connects us

Ancient theatres echo in their

silence ^{Bread as} ^Tradition The Power of ^Heritage: ^Cultural Plants CLORIS, Botany vocabulary terms,

our common European cultural

heritage.

Unusual customs, traditions and folklore characters of our

country

Olympic games:

an international

« language » of values

Culture Enriched with

Migration (C.E.M)

Dancing Through Our

Cultures

Europe geoparks

(19)

Let’s visit our monuments

together

Share your cultural heritage

across borders

World War 2, History and

cultural Heritage

An amazing adventure through

two patrimonial cities: Rome and

Seville

Virtual Museum – through the online door to

real life

Cultural heritage through our

cuisine

Chemical Heritage

Coding digital cultural

heritage

BEE BOT:

Discover the people

culture

Beauty and Maths – European Year

of Cultural Heritage

Folk art – our local, cultural

heritage

Cultural heritage: S.O.S

(Struggle Of Survival)

World Heritage and

World Cup

(20)

2.2 Kulturarv i eTwinning-prosjekter

Kulturarven bør være en del av barnas liv allerede i en tidlig alder, slik at de forstår hvor viktig det er å ta vare på den. Sånn sett må lærerne få elevene ikke bare til å dra fordel av det tidligere generasjoner har oppnådd, men også lære av fortiden og bruke denne erfaringen og kunnskapen for å bygge for fremtiden.

I eTwinning tar de fleste prosjekter opp sider ved kulturarven enten bevisst eller ubevisst.

Allerede når et prosjekt innledes, presenterer elevene både seg selv og sine hjemland, samtidig som de forteller partnerne om sin kulturarv. Det finnes mange eTwinning-prosjekter med innslag av materiell, immateriell og digital kulturarv samt naturarv. Nedenfor kan du se noen eksempler fra eTwinning-prosjekter som dekker ulike sider ved kulturarv.

Denne oversikten kan hjelpe deg med å utvikle ideer du kan bruke i din egen skole- hverdag.

More than Toys

Hvorfor? Tradisjonelle leketøy inneholder både materielle og immaterielle kultur- arvelementer av stor verdi fra ulike lokalsamfunn, regioner eller land. Ved å oppdage ulike typer leketøy fikk elevene muligheten til å forstå og lære både om sin tradisjonelle kultur og om kreativitet og estetikk. Hva? Elevene lagde et virtuelt museum med tegninger av sine tradisjonelle leketøy. Museet tilbød også de besøkende audioguider med mer informasjon.

Hvordan? Elevene søkte etter informasjon på nettet, besøkte lokale og nasjonale leketøysmuseer og -utstil- linger og intervjuet familiemedlemmer og folk i lokalmiljøet. Deretter fortalte de både om mytene, skikkene og overtroen forbundet med leketøyene og om hvordan leketøyene kunne lages. Til slutt lagde

elevene partnernes tradisjonelle leketøy og utvekslet til slutt leketøyene for å arrangere skoleutstillinger.

Land: Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Litauen, Romania, Tyrkia, Ukraina Aldersgruppe: 8 – 15

Lenke til prosjektet: https://twinspace.

etwinning.net/1528

Resultat: http://bit.ly/etwinningch1

(21)

Aprendemos jugando

Hvorfor? Målet var å hjelpe elevene til å lære ikke bare om sin kulturelle, språklige og historiske kulturarv og sin naturarv, men også om sin immaterielle kulturarv:

verdiene som binder oss sammen som verdensborgere (fredelig sameksistens, frihet, toleranse).

Hva? Elevene lagde tekst- og videospill for å hjelpe hverandre å oppdage kulturarven sin.

Hvordan? Elevene så nærmere på kulturarven til hjemlandene sine og lagde undervisningsspill på spansk og engelsk.

Hvert spillkort inneholder et sted, en figur eller en dato som er forbundet med kulturarv, samt et bilde og tre mulige svar (hvorav bare ett er riktig). Elevene fikk

også utdelt spillene partnerne lagde, og spilte dem for å lære mer om det andre landets kulturarv.

Land: Italia, Spania Aldersgruppe: 10 – 14

Lenke til prosjektet: https: //twinspace.

etwinning.net/26348

Wojtek the Soldier Bear

Hvorfor? Når elevene oppdager historie, er det viktig at de lærer om den fra ulike ståsteder. Dette gjorde elevene i dette prosjektet ved hjelp av brunbjørnen Wojtek. Skulpturer av denne bjørnen finnes i både Polen og Storbritannia.

Hva? Elevene lagde en video for å fortelle Wojteks historie.

Hvordan? Elevene ble oppmuntret til å lese bøker og lære om andre verdenskrig.

De lærte om livet til Wojtek, en bjørn som ble adoptert av polske soldater under krigen.

Land: Polen, Storbritannia Aldersgruppe: 7 – 12

etwinning.net/23911

(22)

Colourful Songs

Hvorfor? Mennesker som får kunstunder- visning i tidlig alder har flere muligheter til å utvikle følsomhet og intellektuell kapasitet, og dermed også selvtillit og kulturell identitet. Det gjør at de vil hegne om og fremme mangfoldet og anerkjenne og respektere andre.

Hva? Elevene lagde en e-bok med alle sine aktiviteter forbundet med kunst, diktning og musikk.

Hvordan? Ved å koble kunst til læringspro- sesser søkte prosjektet å gi barn ikke bare nye kommunikasjons- og utrykksverktøy, men også muligheten til å oppdage lokale, nasjonale og europeiske kunstnere som har bidratt til Europas kulturelle og språklige rikdom og mangfold. Prosjektet styrket også barnas lokale identitet og kulturarv gjennom arbeidet til kunstnere både lokalt og fra partnerlandene.

Land: Hellas, Italia, Litauen, Spania, Storbritannia

Aldersgruppe: 3 – 11

etwinning.net/26039

Valorisons nos patrimoines

Hvorfor? Målet var å lære om både lokal og felleseuropeisk kulturarv.

Hva? Elevene lagde en digital bok med all informasjonen de samlet inn.

Hvordan? Elevene lagde et interaktivt spill som de brukte til å lære om partnernes kulturarv:

historiske steder, matretter, byggverk og tradisjoner.

Land: Belgia, Frankrike, Italia Aldersgruppe: 12–14

etwinning.net/23303

(23)

CARPE ANTIQUIT@TEM!

Hvorfor? Målet var å forstå kulturarven til Hellas og Italia ved å se nærmere på vanlige latinske og greske ord og se hvor mange av disse ordene som er blitt overført til andre europeiske språk.

Hva? Elevene lagde både en ordbok med ord som stammer fra gammelgresk og latin, spørrekonkurranser om etymologi og videoer om historiske skikkelser fra antikkens Hellas og Roma.

Hvordan? Elevene lette etter klassiske uttrykk som fortsatt brukes, lærte om dagliglivet til antikkens grekere og romere, undersøkte opphavet til ulike tradisjoner (angående f.eks. teatret, bryllup og døden) og ble kjent med livshistoriene til størrelser

som Perikles, Kalliope, Cicero, Cæsar og Themistokles.

Land: Hellas, Italia, Spania Aldersgruppe: 15–16

etwinning.net/30369

Holidays and celebrations in different European Schools

Hvorfor?Målet var å lære om og

verdsette Europas kulturarv og gi elevene mer inngående kjennskap til ulike europeiske festivaler ved hjelp av en maskot.

Hva? Elevene lagde en e-bok med ordforklaringer, tradisjonelle oppskrifter og fortellinger om maskoten Max.

Hvordan? Elevene samarbeidet om å skrive boken om Max, som likte å reise rundt i alle land. Han startet reisen sin i Spania med en fest og tradisjonelle matretter, besøkte deretter Polen, Finland, Romania, Irland og Ukraina og vendte til slutt tilbake til Spania.

Land: Finland, Irland, Polen, Romania, Spania, Ukraina

Aldersgruppe: 3–11

etwinning.net/24439

(24)

When Art meets virtual reality!

Hvorfor? Målet var å lære om 20 kunstnere og se nærmere på et verk fra disse kunstnerne for å arrangere en virtuell utstilling med AR-verktøyet Aurasma.

Hva? Elevene holdt en utstilling med 20 kunstverk (stort sett malerier) av 20 europeiske kunstnere fra Frankrike, Italia, Polen og Tsjekkia, ved å bruke nettbrett med AR («augmented reality») og en nettjournal.

Hvordan? Elevene delte seg først i grupper, og deretter måtte de velge kunstnere fra sitt eget land og forberede en spørrekonkurranse som partnerne kunne svare på. Etter å ha lett etter informasjon om de 20 kunstnerne svarte hver gruppe på spørrekonkurransen om sin partnergruppes

kunstner og forberedte så en presentasjon om denne kunstneren. Til slutt valgte de et av kunstnerens verk og forberedte en presentasjon ved å bruke AR.

Land: Frankrike, Italia, Polen, Tsjekkia Aldersgruppe: 13–16

etwinning.net/23619

Mon jardin, ton jardin, nos jardins européens et … extra européens aussi!!

Hvorfor? Naturarv viser til den totale mengden av alle elementene som inngår i det biologiske mangfoldet, deriblant flora og fauna, økosystemer og geologiske strukturer. Formålet var å gi elevene muligheten til å oppdage dette gjennom interaktive, morsomme, naturvitenskapelige, kulinariske og kunstneriske utvekslinger.

Hva? Elevene lagde en e-bok med aktiviteter som hadde med hagene deres å gjøre.

Hvordan? Elevene oppdaget sine lands naturarv og tilhørende tradisjoner ved å lage videoer, presentasjoner, tankekart og spørrekonkurranser.

Land: Danmark, Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, Frankrike, Italia, Litauen, Tunisia

etwinning.net/24216

(25)

Eurocomics – Explore Europe through Comics

Hvorfor? Målet var å hjelpe elevene å oppdage legender, tradisjonell mat og historiske bygninger på en morsom og kreativ måte.

Hva? Elevene lagde e-boken «Aladdin and the Seven Tales», der bokens hovedfigur besøker byene deres og oppdager den materielle og immaterielle kulturarven der.

Hvordan? Gjennom informasjonssøk og gruppearbeid oppdaget elevene kulturarven sin ved å gjøre røffe blyanttegninger om til en nesten profesjonelt utseende tegnese- riefigur som reiser gjennom historien og de ulike kulturene.

Land: Frankrike, Georgia, Hellas, Italia, Tsjekkia, Tyrkia

etwinning.net/23618

Cultural Heritage Sightseeing around European Countries

Hvorfor? Målet var å bevisstgjøre elevene på kulturarven som finnes både hos dem selv og i andre land. På denne måten kunne de reflektere over hvor rik deres eget lands kulturarv er og hvor viktig det er å respektere og verne både sin egen og andres kulturarv.

Hva? Elevene lagde både kart som markerte kulturarven til landet deres, samt Padlet-vegger som viste frem partnernes kulturarv.

Hvordan? Elevene gikk sammen to og to og valgte ut en kategori (arkeologiske funnsteder, bygninger, tradisjoner, slott, tårn, naturarv). Deretter søkte de etter informasjon og forberedte presentasjoner til de

andre partnerne. Til slutt utvekslet de syns- punkter og brukte Tricider for å stemme over presentasjonene de likte best.

Land: Frankrike, Hellas, Italia, Spania Aldersgruppe: 11–13

etwinning.net/23667

(26)

Let’s Discover our European Math World

Hvorfor? Målet var å la elevene oppdage den kulturelle rikdommen i sin egen og sine partneres kulturarv ved å utforske den materielle forbindelsen som finnes mellom matte og ulike nærmiljøer rundt omkring Europa.

Hva? Hovedresultatet var en transnasjonal spørrekonkurranse. På slutten av hvert seminar la elevene ut videoer på TwinSpace og forberedte relevante spørsmål. Lærerne samlet sammen noen av disse spørsmålene i en stor spørrekonkurranse, og de arrangerte så en felleseuropeisk konkurranse ved å bruke Kahoot.

Hvordan? Elevene presenterte sin lokale kulturarv for partnerne sine gjennom matte- seminarer utenfor klasserommet i forbindelse med skoleturer. Under hvert seminar sendte de virkelige postkort til sine samarbeids- partnere. Postkortene beskrev reisemålene og det man lærte på turen, og partnerne brukte dem til å lage postkortvegger i de

ulike klasserommene. På grunnlag av alle videoene som ble laget etter hver skoletur, lagde elevene en internasjonal spørrekonkur- ranse for alle elevene som var med på denne kulturelle eventyrreisen.

Land: Belgia, Bulgaria, Den tidligere jugo- slaviske republikk Makedonia, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Spania, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland

etwinning.net/21637

Resultat: http://bit.ly/etwinningCH11

Do you remember that profession?

Hvorfor? Helt siden den industrielle revolusjon har arbeidslivet endret seg i takt med at håndverkere har blitt utkonkurrert av industrien. Målet til dette prosjektet var å holde minnet om ulike tradisjonelle yrker i live, siden kulturarv ikke bare angår bygninger, bøker, sanger og kunstverk, men også menneskers arbeid og det som de skapte.

(27)

Meet Your Neighbors – Conoce a tus vecinos

Hvorfor? Målet var å bevisstgjøre elevene på kulturarven til de tre deltagerlandene med et særlig fokus på arkitektur, litteratur, musikk, matlaging og tradisjonelle idretter. Prosjektet ble utviklet av lærere fra forskjellige fagområder: språk og litteratur, klassiske språk, historie, biologi, musikk, kroppsøving og engelsk. Tanken var at dette ville hjelpe elevene til å innse viktigheten av vår kultur som europeiske borgere fra forskjellige ståsteder.

Hva? Elevene lagde en e-bok med myter og en fotoutstilling med selfies foran kulturarvsteder.

Hvordan? Elevene søkte etter informasjon om tradisjonelle europeiske fortellinger og om hvilke versjoner av disse fortellingene vi har fått overlevert. Elevene tok også selfies foran kulturarvsteder fra sine ulike regioner.

I tillegg lærte de om ulike sanger med

melodi av den spanske dikteren Federico García Lorca og oppdaget tradisjonelle oppskrifter fra partnerne.

Land: Finland, Hellas, Spania Aldersgruppe: 13–15

etwinning.net/17214

Resultat: http://bit.ly/etwinningch14 Hva? Elevene lagde en rekke nettbaserte

spill og en minnelek med kort som spillerne kan laste ned og skrive ut.

Hvordan? Elevene lette etter informasjon om tradisjonelle yrker i hvert av deltagerlandene og lagde så kollasjer, modeller og spillkort med den informasjonen de samlet inn. Deretter delte de seg inn i multinasjonale lag for å diskutere informasjonen på forumet og på prosjektets TwinSpace. De gikk sammen om å lage presentasjoner som minnet oss på nesten glemte yrker.

Kollasjer, tegneserier, videoer og fotoer av de utførte oppgavene var en del av presentasjonene.

Land: Hellas, Polen, Portugal, Slovenia, Tyskland

etwinning.net/43292

(28)

Greek – Griko: Your language sounds familiar

Hvorfor? Målet var at elevene skulle lære om opphavet til og utviklingen av griko, en minoritetsdialekt som snakkes i Grecia Salentina i det sørlige Italia. Ved å fortelle partnerne om sine egne tradisjoner og skikker ble elevene mer klar over kulturelle likheter og forskjeller.

Hva? Hovedresultatet var en interaktiv plakat med elevenes funn.

Hvordan? Elevene hørte på tradisjonelle sanger på griko for å lage ordskyer med nøkkelord de kunne kjenne igjen. Så lagde de en ordliste de kunne bruke til å kommunisere. De utvekslet også myter, legender og folkeeventyr og lagde en

nettbasert spørrekonkurranse som kunne teste det de hadde lært .

Land: Hellas, Italia Aldersgruppe: 13–15

etwinning.net/25161

Twinlettres: regards critiques sur le monde!

Hvorfor? Målet var å få elevene til å ta et skritt tilbake fra sin kulturelle identitet, se kritisk på samfunnet rundt seg gjennom å jobbe med Montesquieus brevroman Lettres persane (Persiske brev) og skape bro mellom Europas fortid og nåtid.

Hva? Elevene skrev en brevroman etter samme mal som originalverket. Romanen inneholder 161 brev skrevet av elever fra ti skoler, samt tegninger, dialoger, fortellinger, tegninger og videoer.

Hvordan? Elevene leste Lettres persane og deltok i kreative skriveoppgaver inspirert av verket.

Land: Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Romania, Spania, Tunisia

etwinning.net/24460/

(29)

Natural Parks = International Treasure

Hvorfor? Målet var å vise nasjonalpar- kenes skjønnhet og rikdom ved å utforske deres dyre- og planteliv og biologiske mangfold. Et annet mål var å øke bevisstheten omkring hvor viktig det er å ta vare på denne naturarven ved at elevene lagde en internasjonal park.

Hva? Elevene lagde en nettside hvor de presenterte sin internasjonale park gjennom bl.a. spill, reklamer og infografikk.

Hvordan? Elevene delte seg inn i grupper og søkte etter informasjon om det som kjennetegner deres lokale nasjonalparker.

Deretter lagde elevene en naturordbok, infografikk om aktiviteter i de internasjonale parkene, små reklamefilmer for parken

sin og til slutt en nettside med relevant informasjon om denne parken.

Land: Polen, Spania, Tsjekkia, Slovakia Aldersgruppe: 14–15

etwinning.net/20319

Treasure hunt! Discover the Maths and Geometry That Are Hidden in the Corners of Your City!

Hvorfor? Prosjektets mål var at elevene skulle innse at matte, historie, naturvi- tenskap og geometri kan sees i ulike bygninger og rom som representerer den enkelte bys kulturarv. Gjennom geometrisk analyse ble elevene mer bevisste på hvor dyktige kunstnere er når de transformerer byområder.

Hva? Elevene brukte Geogebra og deltok i spørrekonkurranser. Til slutt ble en skattejakt arrangert samtidig på alle partnerskolene, der fokuset var på prosjektets ulike fag.

Hvordan? Elevene så på de geometriske mønstrene til ulike monumenter og fikk en innføring i grunnprinsippene til geometriske strukturer.

Land: Hellas, Italia, Kypros, Portugal Aldersgruppe: 15–17

etwinning.net/26008

(30)

One Train for Europe

Hvorfor? Europa har en rik historie som gjenspeiles i verdensdelens katedraler, monumenter og skikker. Gjennom ulike aktiviteter fikk elevene muligheten til å sette seg inn i kulturarv, slik at de kunne se at identiteten deres består av en enestående mangfoldighet og rikdom. Både UNESCOs verdensarvsteder og lokale kulturarvsteder ble presentert og diskutert.

Hva? Prosjektet resulterte i en fornøyelig, informativ og bærekraftig reise som ble delt ved hjelp av en Prezi-presentasjon.

Hvordan? Elevene reiste med tog gjennom Europa. I løpet av turen besøkte de mange byer og samlet inn informasjon om ulike verdensarvsteder. De lagde spørrekon- kurranser, studerte UNESCOs kriterier for verdensarvsteder og foreslå lokale kulturarvsteder som hadde fortjent en plass på listen.

Land: Bulgaria, Frankrike, Italia, Polen, Slovakia, Tyskland Aldersgruppe: 14–18

etwinning.net/44227

Do You Know My Town?

Hvorfor? Målet var å få elevene engasjert i å verne og styrke den lokale, nasjonale og europeiske kulturarven. Ved at skolen etablerte tettere bånd til lokalmiljøet, ville elevene bedre forstå tradisjonene og verdiene forbundet med steder av enten arkeologisk eller historisk interesse.

Hva? Elevene lagde turistruter, e-bøker og videoer for å fremheve den kulturelle rikdommen til regionen sin. Den italienske deltagerskolen ble også med i UNESCOs Associated Schools Network.

(31)

The Universe is made of Tiny Stories

Hvorfor? I tråd med ideene Bernard Robin la frem i foredraget «The Power of Digital Storytelling to Support Teaching and Learning» i en serie arrangert av Creative Classroom-gruppen, var prosjektets mål at elevene skulle snakke om hvordan de kan være ansvarlige digitale borgere som er bevisste på forskjellige kulturelle identiteter.

Hva? Historiene var relatert til de enkelte landenes kjennetegn, og da særlig kjennetegn som kom til syne hos enkeltin- divider som på en eller annen måte hadde utmerket seg innen kulturarv.

Hvordan? Elevene lagde en multimedie- presentasjon i form av en digital historie som ble fortalt ved hjelp av dataverktøy.

De ulike historiene inneholdt både digitale bilder, tekst, kommentarspor, videosnutter og/eller musikk. Historiene var ikke bare fengslende og meningsfulle, men også relevante for det enkelte lands kulturarv.

Etter mange Skype-treff besøkte to avatarer hver skole og by i en uke om gangen.

Land: Belgia, Hellas, Kroatia, Italia, Moldova, Norge, Polen, Portugal, Romania, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Ungarn Aldersgruppe: 15–19

etwinning.net/21062

Resultat: http://bit.ly/etwinningch20 Hvordan? Elevene søkte etter og valgte ut

informasjon forbundet med historie, kultur og gastronomi. De arrangerte skoleturer i regionen sin og lagde turistruter og reklamer for å styrke den materielle og immaterielle kulturarven og fremme kultur- turisme.

Land: Albania, Georgia, Italia, Polen, Romania, Serbia, Spania, Tyrkia, Ukraina Aldersgruppe: 15–19

etwinning.net/25451

(32)

Nuestra Historia al Rescate

Hvorfor? Elevene begynte med å studere deltagerlandenes helter fra både den fjerne historien (Hannibal fra Tunisia, Viriato fra Spania) og den nære historien (Giovanni Falcone fra Italia). Denne kulturarven inspirerte dem til å bli nåtidens helter ved å foreslå hvordan de kunne løse dagens problemer og utfordringer, som f.eks.

innvandring, flyktninger, vold og inkludering.

Hva? Elevene i de multinasjonale gruppene lagde en kulturell Kahoot, kalt «Historia al Rescate», forbundet med de tre heltene.

Hvordan? Elevene i de tre multinasjo- nale gruppene søkte etter informasjon om heltene sine og produserte videoer hvor disse heltene fortalte om den historiske utviklingen. De lagde en kulturell Kahoot og konkurrerte med hverandre under en

videokonferanse. I egenskap av å være nåtidens helter lagde elevene også en e-bok hvor de la frem løsningsforslag på aktuelle problemer.

Land: Italia, Spania, Tunisia Aldersgruppe: 14–19

etwinning.net/24960

Resultat: http://bit.ly/etwinningch19 (brukerkonto er nødvendig for innlogging)

Mysteries in the Medieval Europe

Hvorfor? Elevene utforsket og studerte hvordan middelalderen utfoldet seg i deltagernes ulike hjemland. Dermed lærte de om hvordan byer og landsbyer ble grunnlagt og utviklet seg, samtidig som de kunne dykke dypere ned i kulturarven sin.

Hva? Elevene lagde forskjellige fortellinger om ulike sider ved middelalderen i form av tegneserier, malerier eller korte skuespill.

Disse produktene ble samlet sammen i en digital bok.

(33)

You are the picture – Tu eres el cuadro

Hvorfor? Prosjektet ønsket å gi elevene muligheten til å fordype seg i berømte malerier i ulike museer rundt omkring i Europa. Dermed ville de bevisstgjøre seg på kulturarvens verdi som et middel til å knytte fortiden til nåtidens hverdagsliv, verdsette kulturmangfoldet, oppdage Europas felles historie og verdier og utvikle en gjensidig respekt og forståelse.

Hva? Rundt 200 malerier fra renessansen til moderne kunst ble iscenesatt, fotografert og lastet opp på TwinSpace. Fotografiene, inkludert samarbeidsverk og plakater, ble trykket, og alle partnerskolene holdt utstil- linger der enkeltverkene ble presentert.

Hvordan? Elevene ble bedt om å velge ut berømte malerier og iscenesette motivene deres ved å posere som en av figurene og vise ansiktsuttrykket hans eller hennes.

Disse levende tablåene ble deretter fotografert og lastet opp på TwinSpace, hvor de ble delt av alle partnerskolene.

Bildene tjente deretter som utgangspunktet

for en rekke nettbaserte samarbeidsaktivi- teter som spill, konkurranser (bl.a. spørre- konkurranser), kommentarutvekslinger og presentasjoner.

Land: Hellas, Italia, Polen, Portugal, Romania, Spania, Tyrkia

etwinning.net/22676 Hvordan? Først lærte elevene det grunn-

leggende om middelalderen ved å gå på guidede turer gjennom byene sine, se på videoer om epoken og lese ulike tekster.

Så pønsket de ut ideer for sine egne fortellinger om ulike sider ved middelalderen. Elevene fra begge deltagerland gikk sammen om å lage fortellingene, som de presenterte som videoer, historier eller tegneserier.

Land: Italia, Tyskland Aldersgruppe: 11–14 Lenke til prosjektet:

https://twinspace.etwinning.net/49815 Resultat: http://bit.ly/etwinningch21

(34)

Kulturarv er som en ring i en kongelig familie som går i

arv fra hånd til hånd, fra en generasjon til den neste. Den

er sånn sett en skatt vi har et ansvar ikke bare for å redde og

verne, men også for å overføre den til neste generasjon.

Adriana Laze, Albania Alle mennesker bidrar til verdens kultur. Det er derfor det er viktig å respektere og sikre hele kulturarven gjennom nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler. Ulovlig handel med kunstprodukter og kulturgjenstander, plyndring av arkeologiske funnsteder og ødeleggelse av historiske bygninger og monumenter gjør ubotelig skade på et lands kulturarv.

Sakine Rüzgar, Tyrkia

eTwinning er basert på samarbeid og på at elever fra forskjellige land utveksler ideer og oppfatninger

. Det fremmer respekt, forståelse og kunnskap. Hva kunne være bedre for å lære om hverandres kulturarv?

Maria Vasilopoulou, Hellas

“ Lærerstemmer ” Vi må verdsette vårt eget lands kulturarv både for å forstå andre og for å åpne våre øyne mot verden.

Irene Confalone, Italia

(35)

Kulturarven videreformidler vår felles hukommelse. Den lar deg få et personlig forhold til tidligere generasjoners hverdagsgjenstander og hverdagsliv

, og oppdage hva datidens mennesker tenkte om seg selv, sitt nærmiljø og den verden de levde i.

Piotr Krzysztoforski , Polen

samfunn som har utviklet røttene sine gjennom tidligere tiders erfaringer

, og som fortsetter å utvikle sin identitet i nåtiden med tanke på fremtiden. Som lærere kan vi styrke enkeltleddene i kulturarven vår gjennom internasjo nale prosjekter som eT -

winning eller Erasmus+, som gjør elevene mer bevisste på hvor viktig det er å sette pris på de store kulturverdiene som finnes i hele verden.

Fina Vendrell, Spania Jeg mener at skoleundervisning

kan være godt egnet til å verne og videreføre kulturarven, så lenge man bruker de riktige metodene. Faktisk kan undervisning representere en svært direkte måte å kommunisere med ungdom på, og dette blir enda mer effektivt hvis du presenterer dette emnet på en måte tilhørerne finner både engasjerende og fascinerende.

Når det gjelder eTwinnings rolle, tenker jeg at det er den helt perfekte tilretteleggeren for denne prosessen.

Gabriella Gasperini, Italia

Jeg mener at ethvert lands kulturarv viser både dets historiske bakgrunn og den rike historien som vil påvirke de neste generasjonene som vokser opp i dette landet. Den tas vare på og overlever i folkets hjerter og sinn. Kulturarven er røttene til ethvert land – og det som gjør at disse røttene trives og holder seg sterke, er folkets kjærlige pleie.

Lina Qashu, Jordan

Kulturarven representerer så mye for meg. Vi vokser opp med hele dette

bakgrunnsteppet. Språk, sedvaner ,

matretter, tradisjoner, musikk, dans, farger, malerier, til og med måten

vi kler oss på – alt dette er påvirket av kulturarven vår

. Jeg er fransk og kommer fra Martinique. Det er en liten

øy i Karibia. Jeg har selv vokst opp med to kulturer, og jeg er stolt av det.

Mirella Martins,

Saint-Paul-lès-Dax, Frankrike

(36)

Kulturarven bestemmer hvem vi er, og jeg mener at det er veldig viktig å få ungdom til å ta vare på denne

kulturarven. Jeg synes det ville være bra å relatere kulturarven til det

som dagens elever er interessert i.

Nye teknologier kan tas i bruk for å gjøre denne arven mer tilgjengelig og mer interessant. Dagens barn og

ungdom krever raskere svar, og vi må tilpasse oss dette. Ellers kommer

elevene til å søke etter meningsfulle ting andre steder.

Vesna Kostic, Serbia

Unge elever bør få undervisning i kulturarv på skolen, siden det

gjør dem i stand til å være åpne overfor andre sivilisasjoner

, og

lar dem oppdage at både likheter og forskjeller er en del av vår

menneskelige rikdom og mang -

foldighet. Det å godta både seg selv og andre er faktisk en form

for inkludering.

Olfa Ben Hassine, Tunisia

Kulturarven er global – den tilhører alle.

Svetlana Borsch, Ukraina

Det er DNA-et vårt … Europeere er en blanding av ulike kulturer

, og det er bra fordi kulturarven vår er unik. V

i er det vi er fordi fortiden har beriket oss, og også fordi nåtiden endrer oss alle sammen hele tiden. Historien utvikler seg mot en fremtid som helt sikkert vil endre Europa på nye måter

. Men kulturarven vår er der hele tiden, og det er derfor det er så viktig å ta vare på folks minner

, verdier og gjerninger , men også deres feil. Uten denne arven vil ingenting være forståelig for fremtidige generasjoner

. Delfina Casalderrey

, Portugal

(37)

“ Elevstemmer ”

Kulturarv er alt fortiden har gitt oss.

Kulturarv er alt det menneske - heten har greid å ta vare på. Det

prosjektet vi holder på med, kalt «Le pietre parlano», hjelper oss derfor

med å oppdage det som er igjen av fortiden, og med å være glad i og

sette pris på det.

Martina, Gaia og Alberto, 8 år gamle, Italia

Kulturarv er de tingene som er viktige for det enkelte landet, og som spiller en viktig rolle for lokale folk.

Det kan dreie seg om et historisk byggverk eller en nasjonal matrett. V

i lærer om kulturarv fra foreldrene, omgivelsene og lærerne våre.

Gohar, 16 år gammel, Armenia

Kulturarv er en blanding av kunst, håndverk, sedvaner

, tradisjoner og steder som museer

, arkeologiske funnsteder

, gamle bygninger osv

., som forteller oss om folk. Jeg liker å besøke slike steder, siden jeg er nysgjerrig på

mennesker som bor på forskjellige steder i verden. På skolen liker

jeg å jobbe i prosjekter og delta i timer som har med kulturarv

å gjøre. Jeg elsker historie og geografi.

Raul, 10 år gammel, Romania

(38)

Jeg synes det er veldig viktig å ta vare på kulturarven, fordi den

er en stor kunnskapskilde og en mulighet til å lære om forskjellige

kulturer, og ikke bare i bøker . Den

beste måten å lære om kulturarven på, er å se den med dine egne

øyne. Du kan også snakke med eldre mennesker eller delta i inter

-

nasjonale utvekslinger

, reise rundt,

snakke med utlendinger eller surfe på nettet.

Aleksandra,

17 år gammel, Polen

Kulturarv er et bredt spekter av tradisjoner

, monumenter og kultur, men den er også noe som må forsvares og settes pris på. Vi kan lære ved å reise rundt, jobbe i utlandet, lytte til andre, søke etter informasjon om andre kulturer og besøke monumenter

Michela, 16 år gammel, Italia

.

Jeg liker å besøke

museer fordi jeg føler det som om jeg reiser tilbake i tid og lever et annet liv

.

Elena, 12 år gammel, Italia

(39)

Å undervise i kulturarv

Kapittel 3

(40)

3.1. Digital kulturarvundervisning i det 21. århundre

Milena Popova, gjenbrukssjef, Europeana

Gjennom hele 2018 har det europeiske kulturarvåret satt søkelyset på Europas rike kulturarv som en del av folks hverdagsliv. Det å utnytte denne arvens fulle undervisnings- og læringspotensial er en oppgave som aldri tar slutt. Lærerne har hjulpet elevene sine å oppdage og engasjere seg i kulturarven gjennom skoleturer, museumsbesøk eller kunstneriske fremfø- ringer. Nå kan de også bringe den digitale kulturen inn i klasserommene for å gjøre læringen enda mer intuitiv, oppfinnsom og givende.

Europeana er en felleseuropeisk plattform for digital kulturarv og er det europeiske kulturarvårets virtuelle ansikt. Europeana kan hjelpe lærere med å innføre nyskapende praksiser, arrangere inspirerende læringsopplevelser og utvikle elevenes digitale og kulturelle ferdigheter. Nettsiden gir gratis tilgang til over 50 millioner digitaliserte gjenstander hentet fra over 3700 museer, arkiver, bibliotek og gallerier fra hele Europa. Europeanas samlinger inneholder et bredt spekter av innhold fra 43 land på 23 ulike språk, om ulike emner og i ulike medier, som f.eks. kunstverk, fotografier, motedesign, 3D-bilder, kart og aviser. Disse digitale arkivene tilbyr et vell av muligheter for å oppleve ulike former for kulturarv man kan tolke og lære om, slik det ble diskutert i avsnitt 1.2. I tillegg er rundt 20 millioner av samlingsgjenstandene fritt lisensiert. Disse kan lett og uten kostnad innlemmes i apper, spill, plattformer og nettjenester i undervisningsøyemed.

Lærere og elever står fritt til å bruke Europeanas brede utvalg av ressurser i eTwin- ning-aktiviteter i klasserommet. De kan søke i samlingene etter farge, person, tidsepoke og emne eller utforske tilrettelagte ressurser som spenner fra nettutstillinger og -gallerier til tematiske samlinger om første verdenskrig, kunst, musikk, mote, fotografi, geografi og mer. Nykommere til Europeana kan finne nyttige råd og vink om søk, kreditering og opphavsrett i den leservennlige «Guide to Using Europeana in Education», som er tilgjengelig på fem språk (engelsk, fransk, spansk, portugisisk og italiensk).

Europeanas rike og mangfoldige samlinger hjelper lærere å piffe opp timene sine, uavhengig av faget de vanligvis underviser i. For eksempel kan brev og fotografier fra Europeanas første verdenskrig-samling brukes i en historietime, mens de personlige historiene i migrasjonssam- lingen kan være en inspirasjonskilde i en essaykonkurranse i et språkfag.

Milena Popova

(41)

Dessuten kan lærerne velge blant et bredt tilbud av interaktive verktøy og digitale lærings- ressurser med innhold fra Europeana for å gjøre undervisningen mer levende og hjelpe elevene med å utvikle sine digitale og kulturelle ferdigheter. Det å jobbe med digital kultur og digitale verktøy vil forbedre elevenes digitale ferdigheter, samarbeidsevne og evne til å tenke kritisk. Samspillet med kulturarven vil gjøre at de setter mer pris på våre kultur- skatter, styrke deres følelse av tilhørighet og nære den nysgjerrigheten og toleransen som kreves for å leve i en global verden som stadig blir mindre. Nedenfor finner du noen eksempler på digitale læringsressurser og verktøy med innhold fra Europeana som egner seg for eTwinning-prosjekter:

1. Art Faces-app

Nøkkelord: grunnskole, barneskole, ungdomsskole, kunst

Dette er et digitalt spill hvor grunnskoleskoleelever får en innføring i billedkunst gjennom utvalgte kunstverk fra Europeanas samlinger. Hvert maleri forbindes med forskjellige læringsutfordringer, før en avsluttende spørrekonkurranse tester elevene i å sette opp en tidslinje med de ulike portrettene og særegenhetene deres.

Lenke: http://bit.ly/etwinningCHa

2. «World War I: A battle of perspectives»: Interaktiv bok og nettkurs

Nøkkelord: videregående, historie, andre verdenskrig

Den interaktive boken utforsker fire hypoteser om utbruddet av første verdenskrig ved å bruke materialer fra Europeanas 1914–1918-samling. iTunes U-kurset er et interaktivt undervisningsvektøy basert på den interaktive boken. Målet er å hjelpe elevene til kritisk å vurdere kildene og utvikle sin egen forståelse av hva som førte til krigen i 1914. Begge ressursene er gratis og tospråklige (engelsk og nederlandsk).

Lenke til den interaktive boken: http://bit.ly/etwinningCHb Lenke til kurset: http://bit.ly/etwinningCHc

3. «Animals in the Great War»-e-bok

Nøkkelord: videregående, historie, første verdenskrig

Dette er en gratis og tospråklig (italiensk og engelsk) e-bok for lærere og elever på vide- regående. Ved å bruke Europeanas 1914–1918-samling studerer denne boken første verdenskrig ut fra ståstedet til dyr som deltok i den.

Lenke: http://bit.ly/etwinningCHd

(42)

4. Historiana

Nøkkelord: videregående, historie, realfag

Historiana gir historielærere og -elever adgang til utfyllende felleseuropeiske ressurser, deriblant nyskapende digitale verktøy, historiske kilder og e-læringsaktiviteter med innhold fra Europeana. Elevene kan utforske spesialtilrettelagte minisamlinger om historiske skikkelser (fra Jeanne D’Arc til dronning Victoria og Josef Stalin) og nettbaserte læringsaktiviteter om første verdenskrig, den industrielle revolusjon, den britiske suffra- gettbevegelsen, m.m.

Lenker: http://bit.ly/etwinningCHk http://bit.ly/etwinningCHi

5. Transcribathon

Nøkkelord: videregående, samarbeidsverktøy, ulike fag

Transcribathon er et nettbasert læringsverktøy for å transkribere historiske dokumenter fra Europeanas første verdenskrig- samling. Verktøyet gjør det mulig for elevene å bli flinkere til å bruke digitale medier ved at de lærer hvordan de kan lage digitale arkiver og legge til metadata (f.eks. lokasjon). De kan også få verdifull trening i å jobbe som et lag og konkurrere mot andre lag eller skoler. Lærerne har adgang til instruksvideoer på syv ulike språk og kan bruke dokumentene i ulike sammenhenger (f.eks. historie og samfunn- slære).

Lenke: http://bit.ly/etwinningCHg

Lære av fortiden, skape fremtiden: Europas kulturarv gjennom eTwinning

Lære av fortiden, skape fremtiden:

Europas kulturarv

gjennom eTwinning

Lære av fortiden, skape fremtiden:

Europas kulturarv

gjennom eTwinning

Innhold

Forord

Kulturarv – å binde sammen fortiden, nåtiden og fremtiden

Hva denne boken tilbyr

Innledning

Kulturarv i

undervisningen

Kapittel 1

1.1. Det europeiske kulturarvåret – en anledning til å fremme

kulturarvlæringen

1.2. Kulturarvtolking – en måte å få elever til å engasjere seg i Europa på?

Førskole

Grunnskole

Videregående og yrkesopplæring

Ω β γ

Ω β γ

eTwinning og kulturarv

Kapittel 2

2.1. eTwinning og dets forhold til kulturarv

eTwinning- prosjekter

Dive in the Deep of Unesco

Sites

Cultural Heritage through New

Media

UNESCO – a key to our

heritage Music

connects us

Ancient theatres echo in their

silence Bread as Tradition The Power of Heritage: Cultural Plants CLORIS, Botany vocabulary terms,

our common European cultural

heritage.

Unusual customs, traditions and folklore characters of our

country

Culture Enriched with

Migration (C.E.M)

Let’s visit our monuments

together

Share your cultural heritage

across borders

World War 2, History and

cultural Heritage

An amazing adventure through

two patrimonial cities: Rome and

Seville

Virtual Museum – through the online door to

real life

Cultural heritage through our

cuisine

Chemical Heritage

Coding digital cultural

heritage

Beauty and Maths – European Year

of Cultural Heritage

Folk art – our local, cultural

heritage

2.2 Kulturarv i eTwinning-prosjekter

More than Toys

Aprendemos jugando

Wojtek the Soldier Bear

Colourful Songs

Valorisons nos patrimoines

CARPE ANTIQUIT@TEM!

Holidays and celebrations in different European Schools

When Art meets virtual reality!

Mon jardin, ton jardin, nos jardins européens et … extra européens aussi!!

Eurocomics – Explore Europe through Comics

Cultural Heritage Sightseeing around European Countries

Let’s Discover our European Math World

Do you remember that profession?

Meet Your Neighbors – Conoce a tus vecinos

Greek – Griko: Your language sounds familiar

Twinlettres: regards critiques sur le monde!

Natural Parks = International Treasure

Ω β ^γ

Ω β ^γ

silence ^{Bread as} ^Tradition The Power of ^Heritage: ^Cultural Plants CLORIS, Botany vocabulary terms,