4. Å bruke Europas kulturarv – andre læringsressurser
4.1. Å lære om historie og kulturarv fra et europeisk ståsted:
The House of European History
Dr. Constanze Itzel, museumsdirektør, House of European History
4.1.1. Et hus for europeisk historie
Selv om Europa har titusenvis av museer, hadde verdensdelen frem til nå nylig nesten ingen om seg selv. I mai 2017 åpnet derfor The House of European History dørene sine i Brussel som et forsøk på å fange hele Europas mangfold i et historisk museum.
Etter initiativ fra Europaparlamentet ble ideen til museet utviklet av et enestående internasjonalt lag av historikere og museums-ansatte.3
Museet viser en fast utstilling om europeisk historie fra 1800- og 1900-tallet. Den europeiske integrasjonshistorien er en naturlig del av denne fortel-lingen. Utstillingen er basert på en samling med bidrag fra over 300 utlånere fra 37 land.
Europeisk historie er et umåtelig stort felt som kunne ha fylt hele utstillingsrommet flere ganger til overmål. I motsetning til hva mange forventer, er ikke museet lagt opp som en rekke avdelinger med ulike nasjonalhistorier. Grunntanken er heller å se på historien fra en felleseuropeisk synsvinkel. Museet viser historiske fenomener som a) har sitt opphav i Europa, b) spredte seg utover Europa og c) regnes som å ha hatt relevans helt frem til våre dager.
The House of European History er et forum for læring, refleksjon og debatt og er åpent for et publikum fra alle aldersgrupper og bakgrunner. Museets hovedmål er å øke forståelsen av europeisk historie i hele sitt mangfold, legge til rette for idéutvekslinger og utfordre antatte sannheter.
3. For en detaljert beskrivelse av denne prosessen og av prinsippene beskrevet i denne artikkelen, se Perikles Christodoulou og Andrea Mork (red.), Creating a House of European History (Brussel, 2018).
Dr. Constanze Itzel
4.1.2. Et rom for å tolke kulturarven på nytt
Som museum er The House of European History en institusjon som søker å ta vare på kulturarven.4 Men det stiller også spørsmål ved hva denne kulturarven er og hvordan den har blitt utviklet, både gjennom museets faste og midlertidige utstillinger. Begrepet
«kulturarv» er vanskelig å definere,5 og dette gjelder i enda høyere grad når man forsøker å få svar på hva europeisk kulturarv egentlig er.
Museets faste utstilling utforsker dette spørsmålet.6 En film tar for seg historiske fenomener som har formet Europa som verdensdel, som for eksempel migrasjon, den gresk-romerske antikken, kristendommens sterke rolle og de stadig endrende landegrensene. En utstillings-monter med svært symbolske gjenstander viser en rekke fenomener som har vært med på å forme verdensdelen: gresk filosofi, demokrati, rettsstaten, kristendom, humanisme, House of European History, Park Leopold, © Nicolas Withof, House of European History, 2018
4. ICOMs Code of Ethics for Museums (2017), s. 8, understreker at museer forplikter seg til å bygge og ta vare på sine samlinger som et bidrag til å verne naturarven, kulturarven og den naturvitenskapelige arven.
5. Laurajane Smith definerer for eksempel kulturarv som «a cultural process or performance that is concerned with the production and negotiation of cultural identity, individual and collective memory, and social and cultural values». Se Laurajane Smith, Cultural Heritage:Critical Concepts in Media and Cultural Studies (London, 2007), s. 2.
6.Kulturarvbegrepet som brukes her er bredt definert og omfatter også politisk og intellektuell kulturarv.
56 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
Fast utstilling, utstillingsrom om 1800-tallets Europa; © Den europeiske union, 2018
«Interactive Tracking My Europe», fra den midlertidige utstillingen Interactions;
© Den europeiske union, 2018
kolonial ekspansjon, slavehandel, statsterror, opplysningstiden, revolusjoner, kapitalisme, marxisme, kommunisme, sosialisme, nasjonalstaten og nazistenes folkemord.7 Ved å sammenstille disse punktene, konfronteres den besøkende med spørsmålet: Kan disse utviklingstrekkene ses på som en særskilt europeisk kulturarv? Kan alle europeere identifi-sere seg med denne kulturarven, selv om den fikk ulike utslag for dem?
Den første midlertidige utstillingen, «Interactions», tar for seg de ulike måtene kulturarv formes på.8 Den utforsker både materiell og immateriell kulturarv, samt naturarv.
Utstillingen slår fast at Europas nærhet innenfor et relativt lite område til mange forskjel-lige territorier, språk, religioner og etniske grupperinger har gitt mange anledninger til interkulturell kontakt, konflikt og kollaborasjon.
Når man ser nærmere på røttene til Europas rike kulturarv, blir det klart at det vi opplever som spesifikt tilhørende våre egne kulturer eller land, ofte er sluttproduktet av et samvirke som har pågått over tid og sted. Den første midlertidige utstillingen til The House of European Historys utforsker disse mangfoldige røttene både i og utenfor Europa ved å se på historien til mange ulike ting som omgir oss i hverdagen, for eksempel mat, dyr, idrett, ideer, kunstverk, ord og eventyr. Alle disse ideene og produktene har en innfløkt påvirkningshistorie, noe som viser kulturarvens transnasjonale vesen.9
På samme vis er dagens livsreiser vevd inn i hverandre. Dette illustreres av det interaktive kartleggingsverktøyet www.myinteractions.eu. Nettstedets innhold er helt og holdent brukerskapt: Svar på spørsmål om hva som binder mennesker til steder i hele Europa, kobles sammen for å lage et kartverk som viser folks forbindelser og preferanser. Mønstrene som derved dannes, viser for eksempel at det er få forbindelseslinjer mot øst, eller at det er mange som foretrekker italiensk mat. Summen av slike koblinger viser at vår mentale forestilling om Europa i høyeste grad er skapt av historien. Resultatene kan genereres og søkes etter både over nettet og på selve museet. Dette skaper en ressurs som kan underbygge samtaler om dagens kulturelle utvekslinger.10
4.1.3. En læringsressurs om Europa
I tråd med moderne museumsfaglige idealer ser The House of European History på læring som en kjerneoppgave og ikke som et sideprosjekt. 11 Museet tilbyr en rekke ulike målgrupper uformell og frivillig læring med hensyn til både kognitive og affektive ferdigheter.
7. For referanser, se House of European History, Permanent Exhibition Guidebook (Brussel, 2017).
8. Se Christine Dupont og Constanze Itzel (red.), Interactions:Centuries of Commerce, Combat and Creation,utstillingskatalog,(Luxembourg, 2017).
9. Se også Gerard Delanty, The European Heritage:A Critical Re-Interpretation (London, 2018), s. 29ff.
10. Se http://www.myinteractions.eu.
11.Begrepet «læring» foretrekkes fremfor «undervisning», da den viser den aktive rollen til den som lærer.
58 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
Den faste utstillingens mangfoldige lag gjør det mulig for de besøkende å dykke ned i ulike dybdenivåer som svarer til den enkeltes kunnskapsnivå og til den tiden de har avsatt til besøket. Et flerspråklig nettbrett tilbyr mer inngående informasjon gjennom lyd- og videofiler på 24 språk. En interaktiv familierute basert på ideen om en tidsreise utfyller den faste utstillingen. Ulike arbeidsoppgaver er tilpasset elever som går på videregå-ende.
Museets første midlertidige utstilling har blitt laget for andre læringsmåter og er tilpasset de besøkendes ulike bakgrunner. Den legger til rette for læring gjennom en lekende, sansebasert oppdagelsesreise og gjennom samspill med både selve utstillingen og andre besøkende.
Heller enn å lære bort et forhåndsbestemt innhold på en bekreftende måte, bruker The House of European History en kritisk tilnærming. Dette kan eksemplifiseres ved tre punkter: bruken av spørsmål, fokuset på tolking og undersøkelsen av historisk hukommelse.
Denne spørrende tilnærmingen går som en rød tråd gjennom utstillingskonseptet og blir en del av fortellingen: De besøkende blir bedt om å si sin mening, forskjellige synspunkter blir satt opp mot hverandre, og ulike gjenstander gjør det mulig med en mangefasettert tolking.
Tolkingsbegrepet er for eksempel til stede når utstillingen viser hvor mye myten om Europa ble brukt til å representere synspunkter om Europa over århundrene, eller når den presenterer hvordan europeiske kart endrer seg over tid og i henhold til tilskuerens geografiske ståsted. Tolking er temaet i et 25 m høyt kunstverk som henger ned i trap-perommet, i form av et virvar av sitater om historie.
Et annet punkt som gjør utstillingens fortelling om felleseuropeiske historiske prosesser mer mangfoldig, er ideen om hukommelse, som brukes til å stille spørsmål ved hva vi velger å huske, enten som individer eller som fellesskap, og hva vi foretrekker å glemme.
Utstillingene utfylles av ulike formidlings- og arrangementsprogrammer. Til slutt gjør nettbaserte læringsressurser på 24 språk det mulig å bruke det transnasjonale innholdet i klasserom rundt om i Europa. Emnene som tas opp i disse ressursene (migrasjon, konflikt, menneskeretter, identitet, informasjonsteknologier), ble valgt for å kunne tilpasses innholdet i de ulike europeiske læreplanene i Europa.12 Gjennom dette nettilbudet søker The House of European History å nå ut til elever i hele Europa. Dette gir undervisningen en ekstra europeisk dimensjon og gjør elevene mer nysgjerrige på vår felles historie.
12. Ressursene kan lastes ned her: https://historia-europa.ep.eu/en/educators-teachers/classroom-activities.