1. Kulturarv i undervisningen
1.2. Kulturarvtolking – en måte å få elever til å engasjere seg i Europa på?
Interpret Europe – European Association for Heritage Interpretation
Basert på utdrag fra Interpret Europes rapport Engaging Citizens with Europe’s Cultural Heritage: How to Make Best Use of the Interpretive Approach (Witzenhausen: Interpret Europe, 2017).1
Som en ikke-formell læremetode synes kulturarvtolking å være velegnet for eTwinning-pro-sjekter. Kulturarvtolking gjør at opplevelser blir kilder til inspirasjon og skaperglede. Den stimulerer elevenes nysgjerrighet, forteller historier som kan være relevante for dem, og oppmuntrer til refleksjon.
Sammenlignet med andre læremetoder er kulturarvtolkingens hovedstyrke at den aktivt oppmuntrer deltagerne til å tolke opplevelsene sine selv mens de leter etter en menings-givende sammenheng utover selve faktaene. Kulturarvtolking søker å gi følgende:
• førstehåndskjennskap til originale kulturarvfenomener (opplevelsesbasert læring);
• levende samspill og utveksling med andre deltagere, slik at kulturarven føles personlig;
• en forpliktelse til ideen om å ta vare på kulturarven (også som en ressurs for personlig læring).
1. http://www.interpret-europe.net/fileadmin/Documents/publications/ie_engaging_citizens_with_europes_cultural_
heritage_co.pdf
10 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
Førskole
Det yngre barn føler og tenker, svarer direkte til det de opplever i miljøet rundt seg.
Kulturarvtolking dreier seg imidlertid om å forstå en fortid som ligger hinsides den enkeltes personlige opplevelseshorisont. Barnets utvikling av en tidsforståelse må derfor tas hensyn til. Til å begynne med er tidsforståelse fortsatt nært forbundet med barnets egen opplevelse av hendelser som skjer regelmessig, for eksempel hver uke (ingen barnehage på lørdag) eller hvert år (bursdag, jul). Yngre barn elsker både gjentagelse og forutsigbarhet. De som er rundt fem eller seks år, er derimot ivrige etter å lære nye ting utover sitt umiddelbare nærmiljø og å høre fortellinger om andre folks liv og evner. I denne alderen begynner barn å forstå måling og sammenligning og å få en idé om fortid og fremtid. Dette er en forutsetning for enhver tolking av kulturarv som utforsker hvordan fortiden er meningsfull.
Evnen til å sammenligne stimulerer øker et barns nysgjerrighet: «Vis meg noe jeg aldri har sett eller gjort før!» Sammenligning er en forutsetning for å undre seg over det andre mennesker eller dyr har gjort. Barn kan da forstå meningen fra fortellinger om hendelser eller mennesker fra fortiden som knytter kulturarven til barnas egne livserfaringer. Barn utvikler da sin gryende evne til empati.
Grunnskole
Når barn går på skole, møter de andre fra forskjellige sosiokulturelle bakgrunner og får muligheten til å gjøre nye erfaringer i et nytt sosialt miljø.
For skolene kan kulturarvtolking være en verdifull tilnærming som utfyller den formelle undervisningen. Klasseromsundervisning er ofte basert på ulike tekster og medier. Den fokuserer på generiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som anses som betyd-ningsfulle i landet. Historiske utviklinger på en større skala illustreres gjennom utvalgte, idealtypiske eksempler.
Tolking er derimot knyttet til en førstehånds opplevelse av genuine kulturarvsteder. Slike steder viser til en konkret, lokal kulturarv som utgjør en del av nærmiljøet hvor barna lever. Resultatet er en sterkere virkelighetsfølelse: «Dette skjedde her.» Dessuten er det slik at lokal kulturarv sjelden stemmer overens med idealtypiske og generiske begreper og ideer. Den kan presenteres på måter som avdekker mange nyanser og farger ved bestemte ting og individuelle mennesker utover idealtypiske kategorier. Den kan besøkes på nytt og tolkes fra ulike ståsteder.
For å engasjere grunnskoleelever i kulturarv på en meningsfull måte kan man tenke på følgende:
• Kulturarv bør presenteres gjennom fortellinger som knytter fortiden opp til elevens opplevelseshorisonter og som gjør det mulig for dem å aktivere empatien sin.
• Tolkingen bør styrke virkelighetsfølelsen gjennom å dra veksler på barnas førstehånds opplevelser av virkelige fenomener knyttet til hjemstedets og næromgivelsenes kjente miljø.
• Man bør velge sammenhenger og fortellinger fra fortiden som oppmuntrer til at barna ser utover seg selv og åpner seg for endring.
• Tolkingen bør dra veksler på barnas nysgjerrighet på en måte som vekker undring, slik at man støtter opp under barnas oppriktige interesse i verdens rike mangfold.
Videregående og yrkesopplæring
For de fleste mennesker er det i denne perioden at man leter mest intenst etter dypere meninger. Ungdom har en tendens til å stille spørsmål ved skikkene, tradisjonene, vanene, oppfatningene og holdningene de har fått formidlet i barndommen, mens de selv leter etter sin egen identitet og plass i verden. Dette er også en periode hvor den enkeltes verdipreferanser formes.
Fortellinger om virkelige hendelser kan avdekke nye perspektiver som hjelper ungdom til å se nærmere på begreper og kritisk vurdere den indre sammenhengen til trossystemer og -verdier. Slike historier kan også hjelpe elevene til å klargjøre hva det er de ikke ønsker å bli. På den annen side kan de skape entusiasme for en person som beundres – om enn bare for en liten stund – som inspirasjonskilde eller kanskje til og med som rollemodell. Mens de leter etter sin egen plass både i verden og blant andre mennesker, kan ungdom få hjelp fra meningsfull kulturarv til å omskape sine verdier og identiteter.
I løpet av det som typisk er en løsrivelsesprosess, utgjør kulturarvtolking en stort sett underutnyttet mulighet for europeiske samfunn til å styrke verdier knyttet til det å se utover seg selv. Når drevne tolkere går sammen med ungdom for å tolke kulturarven i fellesskap, kan det anspore til debatt og refleksjon og være med på å forhindre at den oppvoksende slekt lar seg forlede av populisme og religiøs fundamentalisme.2
2. Eksempel: Erasmus+-prosjektet HIMIS (Heritage Interpretation for Migrant Inclusion in Schools): http://himispro-ject.eu/en/home-page/
12 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
Ω β γ
For å engasjere ungdom i kulturarv på en meningsfull måte kan man tenke på følgende:
• Kulturarven bør presenteres som fortellinger som knytter den gitte kulturarven opp mot oppfatninger og verdier som ungdommen selv finner meningsfulle.
• Man bør velge sammenhenger og fortellinger som oppmuntrer ungdommen til å se utover seg selv og åpne seg for endring, noe som også vil hjelpe dem til å utvikle sine egne identiteter som voksne.
• Tolkingen bør omfatte en rekke ulike perspektiver som avdekker hva den gitte kulturarven betyr for ulike historiske interessenter (f.eks. med ulik sosiokulturell bakgrunn).
• Tolkingen bør ta opp åpne spørsmål som ansporer til samspill, debatt og selvrefleksjon heller enn å gi enkle svar.
• I løsrivelsesprosessen må kulturarvtolkingen respektere individets autonomi og hans eller hennes – noen ganger provoserende – meninger.
• Samtidig kan tolkeren utfordres av ungdom, som likevel vil respektere tolkeren hvis han eller hun har velbegrunnede meninger og en helhetlig oppførsel.
Ω β γ
eTwinning og kulturarv
Kapittel 2
14 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
2.1. eTwinning og dets forhold til kulturarv
Irene Pateraki, leder for pedagogikk og oppfølging , Den sentrale støttetjenesten
,Kulturarven bør gjøres levende og deles med barn helt fra de er små, samtidig som man tar opp hvor viktig det er å verne denne arven. Sånn sett er det skolenes oppgave å lære bort, verdsette og ta vare på unike kultur- og naturminner på ulike undervisningsområder, og da særlig kreative områder som kunst (Ivon, Hicela, Kuscevic og Dubravka, 2013, 2, s. 29–50).
Målene i kulturarvlæringen bør være å gi alle barn kunnskap om sin egen kulturarv. I tillegg bør kulturarvlæringen gi ungdom innblikk i spørsmål om bærekraftig utvikling og oppmuntre dem til å være åpne overfor andres kulturarv. Det anbefales at man styrker en felles europeisk identitet og gjør kunnskap om kulturarv til en del av skolenes læreplaner (Jakoba Sraml Gonzalez, 2012).
I eTwinning er elevene så heldige at de kommer i kontakt med forskjellige kulturer og åpner seg for andres kulturarv gjennom å delta i prosjekter. Selv om prosjektet ikke dreier seg direkte om kulturarv, kan elevene forstå noen av sine europeiske jevnaldrendes kulturelle særtrekk gjennom å samarbeide med dem i ulike aktiviteter.
Helt siden eTwinning kom i gang i 2005, har lærere utført mange prosjekter som ga elevene muligheten til å lære om slike særtrekk, dykke ned i Europas kulturarv, oppdage likheter og ulikheter og til slutt lage en felles ressurs sammen. Noen av disse prosjektene er blitt tildelt europeiske priser og har i årenes løp blitt trukket frem som eksempler på god praksis. I 2005 samarbeidet videregåendeelever fra Italia og Frankrike i prosjektet
"Europe, Education, Ecole – Club de Philosophie", der de utvekslet ideer om rollen til kultur, utdanning og skoler i morgendagens Europa. In 2007 utvekslet grunnskole-elever fra Irland og Malta myter og legender fra sine respektive øyer i prosjektet "Once upon a blog", mens videregåendeelever fra Hellas og Frankrike studerte både latinske og gammelgreske ord og deres påvirkning på moderne språk i prosjektet "24 pas- 24 βήματα". I 2012 oppdaget barnehagebarn fra Hellas, Frankrike, Latvia, Østerrike og Portugal malere som Picasso, Klimt Klee, Monet og Malevitsj ved å se på og identifisere kunsten deres og så lage sine egne kunstverk i prosjektet "Act-in Art".
Irene Pateraki
Dette er bare noen av de prisvinnende eTwinning-prosjektene hvor både lærere og elever forsøkte å øke bevisstheten omkring vår felles historie og verdiarv og sikre og fremme Europas kulturarv.
Som eTwinning-ambassadøren Angeliki Kougiourouki sier det:
“Kulturarv er som et tre som gir og gir: Det trenger røtter for å holde segpå bakken, en stamme for å overføre livsviktige safter og grener for å se på fremtiden. Kulturarvens materielle og immaterielle elementer, som vi trenger for å kunne forstå mangfoldet vårt, beriker oss med fortidens kunnskap og former våre identiteter med viktige verdier både som individer, lokalmiljøer og storsamfunn. De gjør at vi kan se målrettet fremover og gi disse verdiene videre til de neste generasjonene. eTwinning har en viktig rolle å spille her:
Takket være prosjektene kan lærere og elever kommunisere sammen, ta opp og respektere mangfold og samarbeide for å nå et felles mål. Sammen kan elevene utveksle ideer og både lære om og presentere sine egne tradisjonelle verdier og livssyn, samtidig som de lærer av sine jevnaldrende i andre land og bygger kunnskap basert på sine individuelle ferdigheter og representasjoner. Dermed er de med på å skape vår felles fremtid».
I løpet av det europeiske kulturarvåret i 2018 har mange lærere blitt oppmuntret til å begynne å jobbe med eTwinning-prosjekter som dekker alle sidene ved kulturarv i en rekke ulike fag.
eTwinning tilbød dem ekstra ressurser som f.eks. nettseminarer, læringsbegivenheter og spesialkampanjer for både å feire og øke bevisstheten omkring hvor viktig Europas kulturarv er.
Elever som deltar i disse prosjektene, lærer å uttrykke sin mening, stille spørsmål, repetere det de allerede vet og knytte kulturarv opp mot annen aktuell kunnskap.
Ved å samarbeide med jevnaldrende fra andre land forstår elevene at de kan verne sin egen kultur samtidig som de hedrer og respekterer andre kulturer. Dette er faktisk en oppfinnsom måte å bruke fortiden på, hvor formålet til syvende og sist er å endre fremtiden.
16 Lære av fortiden, skape fremtiden: 16 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
silence Bread as Tradition The Power of Heritage: Cultural
Plants
Let’s visit our
18 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
2.2 Kulturarv i eTwinning-prosjekter
Kulturarven bør være en del av barnas liv allerede i en tidlig alder, slik at de forstår hvor viktig det er å ta vare på den. Sånn sett må lærerne få elevene ikke bare til å dra fordel av det tidligere generasjoner har oppnådd, men også lære av fortiden og bruke denne erfaringen og kunnskapen for å bygge for fremtiden.
I eTwinning tar de fleste prosjekter opp sider ved kulturarven enten bevisst eller ubevisst.
Allerede når et prosjekt innledes, presenterer elevene både seg selv og sine hjemland, samtidig som de forteller partnerne om sin kulturarv. Det finnes mange eTwinning-pro-sjekter med innslag av materiell, immateriell og digital kulturarv samt naturarv. Nedenfor kan du se noen eksempler fra eTwinning-prosjekter som dekker ulike sider ved kulturarv.
Denne oversikten kan hjelpe deg med å utvikle ideer du kan bruke i din egen skole-hverdag.
More than Toys
Hvorfor? Tradisjonelle leketøy inneholder både materielle og immaterielle kultur-arvelementer av stor verdi fra ulike lokalsamfunn, regioner eller land. Ved å oppdage ulike typer leketøy fikk elevene muligheten til å forstå og lære både om sin tradisjonelle kultur og om kreativitet og estetikk. Hva? Elevene lagde et virtuelt museum med tegninger av sine tradisjonelle leketøy. Museet tilbød også de besøkende audioguider med mer informasjon.
Hvordan? Elevene søkte etter informasjon på nettet, besøkte lokale og nasjonale leketøysmuseer og -utstil-linger og intervjuet familiemedlemmer og folk i lokalmiljøet. Deretter fortalte de både om mytene, skikkene og overtroen forbundet med leketøyene og om hvordan leketøyene kunne lages. Til slutt lagde
elevene partnernes tradisjonelle leketøy og utvekslet til slutt leketøyene for å arrangere skoleutstillinger.
Land: Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Litauen, Romania, Tyrkia, Ukraina Aldersgruppe: 8 – 15
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
etwinning.net/1528
Resultat: http://bit.ly/etwinningch1
Aprendemos jugando
Hvorfor? Målet var å hjelpe elevene til å lære ikke bare om sin kulturelle, språklige og historiske kulturarv og sin naturarv, men også om sin immaterielle kulturarv:
verdiene som binder oss sammen som verdensborgere (fredelig sameksistens, frihet, toleranse).
Hva? Elevene lagde tekst- og videospill for å hjelpe hverandre å oppdage kulturarven sin.
Hvordan? Elevene så nærmere på kulturarven til hjemlandene sine og lagde undervisningsspill på spansk og engelsk.
Hvert spillkort inneholder et sted, en figur eller en dato som er forbundet med kulturarv, samt et bilde og tre mulige svar (hvorav bare ett er riktig). Elevene fikk
også utdelt spillene partnerne lagde, og spilte dem for å lære mer om det andre landets kulturarv.
Land: Italia, Spania Aldersgruppe: 10 – 14
Lenke til prosjektet: https: //twinspace.
etwinning.net/26348
Resultat: http://bit.ly/etwinningch2
Wojtek the Soldier Bear
Hvorfor? Når elevene oppdager historie, er det viktig at de lærer om den fra ulike ståsteder. Dette gjorde elevene i dette prosjektet ved hjelp av brunbjørnen Wojtek. Skulpturer av denne bjørnen finnes i både Polen og Storbritannia.
Hva? Elevene lagde en video for å fortelle Wojteks historie.
Hvordan? Elevene ble oppmuntret til å lese bøker og lære om andre verdenskrig.
De lærte om livet til Wojtek, en bjørn som ble adoptert av polske soldater under krigen.
Land: Polen, Storbritannia Aldersgruppe: 7 – 12
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
etwinning.net/23911
Resultat: http://bit.ly/etwinningch4
20 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
Colourful Songs
Hvorfor? Mennesker som får kunstunder-visning i tidlig alder har flere muligheter til å utvikle følsomhet og intellektuell kapasitet, og dermed også selvtillit og kulturell identitet. Det gjør at de vil hegne om og fremme mangfoldet og anerkjenne og respektere andre.
Hva? Elevene lagde en e-bok med alle sine aktiviteter forbundet med kunst, diktning og musikk.
Hvordan? Ved å koble kunst til læringspro-sesser søkte prosjektet å gi barn ikke bare nye kommunikasjons- og utrykksverktøy, men også muligheten til å oppdage lokale, nasjonale og europeiske kunstnere som har bidratt til Europas kulturelle og språklige rikdom og mangfold. Prosjektet styrket også barnas lokale identitet og kulturarv gjennom arbeidet til kunstnere både lokalt og fra partnerlandene.
Land: Hellas, Italia, Litauen, Spania, Storbritannia
Aldersgruppe: 3 – 11
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
Hva? Elevene lagde en digital bok med all informasjonen de samlet inn.
Hvordan? Elevene lagde et interaktivt spill som de brukte til å lære om partnernes kulturarv:
historiske steder, matretter, byggverk og tradisjoner.
Land: Belgia, Frankrike, Italia Aldersgruppe: 12–14
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
etwinning.net/23303
CARPE ANTIQUIT@TEM!
Hvorfor? Målet var å forstå kulturarven til Hellas og Italia ved å se nærmere på vanlige latinske og greske ord og se hvor mange av disse ordene som er blitt overført til andre europeiske språk.
Hva? Elevene lagde både en ordbok med ord som stammer fra gammelgresk og latin, spørrekonkurranser om etymologi og videoer om historiske skikkelser fra antikkens Hellas og Roma.
Hvordan? Elevene lette etter klassiske uttrykk som fortsatt brukes, lærte om dagliglivet til antikkens grekere og romere, undersøkte opphavet til ulike tradisjoner (angående f.eks. teatret, bryllup og døden) og ble kjent med livshistoriene til størrelser
som Perikles, Kalliope, Cicero, Cæsar og Themistokles.
Hvorfor?Målet var å lære om og
verdsette Europas kulturarv og gi elevene mer inngående kjennskap til ulike europeiske festivaler ved hjelp av en maskot.
Hva? Elevene lagde en e-bok med ordforklaringer, tradisjonelle oppskrifter og fortellinger om maskoten Max.
Hvordan? Elevene samarbeidet om å skrive boken om Max, som likte å reise rundt i alle land. Han startet reisen sin i Spania med en fest og tradisjonelle matretter, besøkte deretter Polen, Finland, Romania, Irland og Ukraina og vendte til slutt tilbake til Spania.
Land: Finland, Irland, Polen, Romania, Spania, Ukraina
Aldersgruppe: 3–11
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
etwinning.net/24439
Resultat: http://bit.ly/etwinningch5
22 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
When Art meets virtual reality!
Hvorfor? Målet var å lære om 20 kunstnere og se nærmere på et verk fra disse kunstnerne for å arrangere en virtuell utstilling med AR-verktøyet Aurasma.
Hva? Elevene holdt en utstilling med 20 kunstverk (stort sett malerier) av 20 europeiske kunstnere fra Frankrike, Italia, Polen og Tsjekkia, ved å bruke nettbrett med AR («augmented reality») og en nettjournal.
Hvordan? Elevene delte seg først i grupper, og deretter måtte de velge kunstnere fra sitt eget land og forberede en spørrekonkurranse som partnerne kunne svare på. Etter å ha lett etter informasjon om de 20 kunstnerne svarte hver gruppe på spørrekonkurransen om sin partnergruppes
kunstner og forberedte så en presentasjon om denne kunstneren. Til slutt valgte de et av kunstnerens verk og forberedte en presentasjon ved å bruke AR.
Land: Frankrike, Italia, Polen, Tsjekkia Aldersgruppe: 13–16
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
etwinning.net/23619
Resultat: http://bit.ly/etwinningch7
Mon jardin, ton jardin, nos jardins européens et … extra européens aussi!!
Hvorfor? Naturarv viser til den totale mengden av alle elementene som inngår i det biologiske mangfoldet, deriblant flora og fauna, økosystemer og geologiske strukturer. Formålet var å gi elevene muligheten til å oppdage dette gjennom interaktive, morsomme, naturvitenskapelige, kulinariske og kunstneriske utvekslinger.
Hva? Elevene lagde en e-bok med aktiviteter som hadde med hagene deres å gjøre.
Hvordan? Elevene oppdaget sine lands naturarv og tilhørende tradisjoner ved å lage videoer, presentasjoner, tankekart og spørrekonkurranser.
Land: Danmark, Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, Frankrike, Italia, Litauen, Tunisia
Aldersgruppe: 12–16
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
etwinning.net/24216
Resultat: http://bit.ly/etwinningch9
Eurocomics – Explore Europe through Comics
Hvorfor? Målet var å hjelpe elevene å oppdage legender, tradisjonell mat og historiske bygninger på en morsom og kreativ måte.
Hva? Elevene lagde e-boken «Aladdin and the Seven Tales», der bokens hovedfigur besøker byene deres og oppdager den materielle og immaterielle kulturarven der.
Hvordan? Gjennom informasjonssøk og gruppearbeid oppdaget elevene kulturarven sin ved å gjøre røffe blyanttegninger om til en nesten profesjonelt utseende tegnese-riefigur som reiser gjennom historien og de ulike kulturene.
Land: Frankrike, Georgia, Hellas, Italia, Tsjekkia, Tyrkia
Hvorfor? Målet var å bevisstgjøre elevene på kulturarven som finnes både hos dem selv og i andre land. På denne måten kunne de reflektere over hvor rik deres eget lands kulturarv er og hvor viktig det er å respektere og verne både sin egen og andres kulturarv.
Hva? Elevene lagde både kart som markerte kulturarven til landet deres, samt Padlet-vegger som viste frem partnernes kulturarv.
Hvordan? Elevene gikk sammen to og to og valgte ut en kategori (arkeologiske funnsteder, bygninger, tradisjoner, slott, tårn, naturarv). Deretter søkte de etter infor-masjon og forberedte presentasjoner til de
andre partnerne. Til slutt utvekslet de syns-punkter og brukte Tricider for å stemme over presentasjonene de likte best.
Land: Frankrike, Hellas, Italia, Spania Aldersgruppe: 11–13
Lenke til prosjektet: https://twinspace.
etwinning.net/23667
Resultat: http://bit.ly/etwinningch8
24 Lære av fortiden, skape fremtiden:
Europas kulturarv gjennom eTwinning
Let’s Discover our European Math World
Hvorfor? Målet var å la elevene oppdage den kulturelle rikdommen i sin egen og
Hvorfor? Målet var å la elevene oppdage den kulturelle rikdommen i sin egen og