Le prototype et la méthodologie de validation
6. Acceptabilité par les usagers
4.3.3 L’analyse des entretiens
4.3.3.5 Le logiciel utilisé et la méthode de codage
4.6.1 Beskrivelse Hovedformål:
Hovedmål var å anskaffe en 3 T maskin og etablere et forskningsmiljø omkring MR billedanalyser i Helse Øst.
Innsatsfaktorer Finansiering:
Innkjøp av utstyr har vært hovedutgiften i virksomheten. Da innkjøpspris er unntatt
offentlighet, er det ikke mulig å si hvor store bevilgningen egentlig har vært, men Helse Øst har bidratt med 8,5 millioner kroner i 2006, Norges forskningsråd og Universitetet i Oslo med til sammen 4 millioner kroner og eget helseforetak med anslagsvis 10 millioner kroner. 1 million kroner har gått til lønn og drift i 2007.
Personale:
Det er ansatt 5 personer i 100 prosentstillinger, 3 personer i 50 prosentstillinger, 1 person i 30 prosentstilling, 3 i 25 prosentstilling og 3 i 20 prosentstillinger.
Organisasjon og ledelse:
Det er etablert en styringsgruppe med representasjon fra Helse Øst, Ullevål
universitetssykehus og Universitetet i Oslo som skal sikre at 50 prosent av brukstiden går til forskning, og at alle forskergrupper får tilgang til utstyret. Det er avsatt midler til drift og støttepersonale fra UUS.
4.6.2 Virksomhet Nettverksbygging:
Bevilgningen til utstyr inkluderte ikke finansiering for drift, og således ikke direkte gitt rom for nettverksbygging. Men det er miljøene i og omkring forskningsgruppene som gjennom tilgang til nytt utstyr har fått anledning til å sette i gang nye prosjekter og samarbeid.
Styringsgruppen for 3 T MRI plattformen har som strategi å øke samarbeid med andre sykehus innen helseregionen og med UiO, samt få i stand internasjonalt samarbeid.
Det er samarbeid med Det medisinske Fakultet.
Det er samarbeid med Det medisinske Fakultet: Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Aker universitetssykehus, Diakonhjemmet, Lovisenberg sykehus. I tillegg er det samarbeid med Sykehuset Østfold og Sykehuset Innlandet.
Det er samarbeid med nasjonalt kompetansesenter i fMRI og internasjonalt med forskningsgrupper i USA og i Danmark.
Rådgivning/spredning:
Dette ivaretas ved at andre miljøer inviteres til å bruke magneten.
4.6.3 Resultater Forskning:
Siden oppstart 1. januar 2007 er plattformen involvert i 16 forskningsprosjekter, og har publisert 3 artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering.
Kompetansebygging:
Prosjektet har gitt en økt kompetanse innen avbildning generelt. Det gjelder 1) drift og metode, hvor flere fysikere har økt kompetanse og det er skapt et fagmiljø innen komplisert MRI metodikk. 2) Radiologi, dvs. bruk av ny bedre metodikk til bedre klinisk diagnostikk (hjerne, barn, infeksjon, ortopedi etc.). 3) Forskning: en sterk økning av forskningsinteressen i regionen. Det er igangsatt en rekke nye pilotprosjekter og interessen for MRI-forskning innen flere fagfelt har økt. Etter hvert gir dette økt aktivitet pga nye muligheter åpner seg innen flere felt. 4) Strategisk nytte: Pga state-of-the-art utstyr har flere nye kompetente fagpersoner søkt stilling i de aktuelle miljøene. 5) Undervisning: Det er nå mulig å lære opp nye radiologer i nye metoden, og medisinerstudenter får opplæring i hva 3 T MRI betyr i klinisk utredning.
4.6.4 Virksomhetens egen vurdering Måloppnåelse:
I forhold til opprinnelig målsetning er prosjektet på god vei og anses å være meget vellykket så langt. Det var en forsinket oppstart, men det var utenfor vår kontroll, da kompliserte EU regler for anbud og innkjøp medførte lengre tid før installasjon. Ellers er alle de første mål i prosjektet nådd. Det eneste målet som vi jobber videre med er ” Videreutvikle MR
forskningsmiljøet i Helse Øst”
Når det gjelder dette siste forskningsmålet, har 3 T magneten vært en vitamininnsprøyting.
Den har medført økt tverrfaglig samarbeid, økt fokus på forskning i en rekke miljøer, og gitt en rekke indirekte effekter. I tillegg har den gjort det lettere å ansette dyktige fagfolk.
Ustyret har bidratt sterkt til nettverk på tvers av sykehus, fagmiljø, disipliner og institusjoner, noe som er redegjort for ovenfor. Dette har vært en klar og tydelig positiv effekt.
Rammebetingelser:
Rammebetingelsene var gode for innkjøp av ustyret. Det har dog vært nødvendig at utstyret ble installert i et miljø med eksisterende kompetanse og infrastruktur. Konkret så finnes kompetanse innen drift og MRI metode på Ullevål, flere forskningsmiljø og en Helse Øst forskergruppe tilknyttet utstyret. Denne kritiske massen av kompetanse sammen med en oppegående infrastruktur har gjort det mulig å utnytte utstyret og sette i gang
forskningsprosjekt.
Rekruttering:
Det har vært bra tilgang til fagkompetanse i miljøet som driver ustyret, samt i brukermiljøene.
Ingen turnover så langt. Interessen blant MR-kompetent personell ved Medisinsk Service Divisjon og Psykiatrisk Divisjon på Ullevål er økende og det har vært nødvendig med en kø ordning for opplæring. Av de mange yngre medarbeidere er det forventet at enkelte vil forflytte seg til andre institusjoner.
Fremtidige behov:
Det er et klart ønske om å utvide satsingen på 3T MRI forskning og fortsette å bygge opp kompetanse på feltet. 3 Tesla teknikken vil etter alt å dømme ta over det meste av kliniske undersøkelser av moderat og høy vanskelighetsgrad. Behovet for metodeutvikling inn spektroskopi og perfusjon er meget stort og forskning knyttet til dette ser ut til å utvikle seg noe fortere enn antatt.
Hovedutfordringer:
Det vil være en hovedutfordring å få til mer forskning fra fysikere (og evt. ingeniører). Vi vil forsøke å utvikle samarbeidet med Rikshospitalet. For å spille opp til den betydelige
satsningen UiO og Ullevål us gjør inn fysikkbasert radiologisk teknologi skulle det aller helst opprettes et professorat i fysikk/MR-fysikk ved Ullevål us.
Styringsgruppen viderefører arbeidet med akademisk fysikerkompetanse.
4.6.5 Brukervurdering
Ni av ti tilskrevne svarte på henvendelsen. Av disse er syv som har hatt et forskningssamarbeid med metodeplattformen.
Faglig utbytte:
Fem av de syv har hatt et meget godt utbytte av samarbeidet for egen forskning. Brukerne er noe mer tilbakeholdne når det gjelder betydningen av dette samarbeidet for
kompetansebyggingen i eget miljø. Foreløpig gir samarbeidet størst avkastning for den enkelte forsker. Brukerne gir uttrykk for at metodeplattformen på en god måte dekker det kompetansebehov de har, og at det har bidratt til å styrke kompetansen innen fagfeltet i helseregionen.
Bidrag til forskningssamarbeid:
Metodeplattformen har vært et godt verktøy til å styrke forskningssamarbeidet på feltet. Det har også bidratt til å fremme nye samarbeidsprosjekter som tidligere metodikk ikke ga grunnlag for, og det er all grunn til at dette samarbeidet vil vedvare ut over den nåværende bevilgningsperioden med midler fra Helse Øst. Det er likevel mulig at nedslagsfeltet i første omgang mer har vært forskningsmiljøet ved Ullevål universitetssykehus slik at de andre forskningsmiljøene ikke i samme grad så langt har blitt trukket inn i bruken av
metodeplattformen. Dette er noe som bør følges opp for å sikre at metodeplattformen kommer samtlige aktuelle fagmiljøer til nytte.
Kompetansebygging:
Brukerne synes at metodeplattformen har gitt et godt og til dels meget godt bidrag til å styrke forskningskompetansen på feltet.
4.6.6 Samlet vurdering Progresjon:
Målet er nådd ved at utstyret er på plass og det er etablert en infrastruktur rundt virksomheten.
Bidrag til forskningssamarbeid:
Utstyret har lagt til rette for nye prosjekter og samarbeid. Det innebærer at miljøer utenfor Ullevål universitetssykehus trekkes inn mot dette for å utnytte den kompetanse og utstyr som finnes der.
Kompetansebygging:
Dette er et utstyr som bidrar til at nye prosjekter trekkes i gang og på så sett styrker kompetansen på ulike fagfelt i helseregionen.
Konklusjon:
Virksomheten har fungert etter forutsetningene.