Variables à renseigner et hypothèses sur les intervalles de variation associés

4.3.1 Generelt om Ung i Telemark undersøkelsen

Ung i Telemark-undersøkelsen er en del av den nasjonale Ungdataundersøkelsen, og blir gjennomført hvert fjerde år ved samtlige ungdomsskoler og videregående skoler i fylket (Aase et al., 20015, s. 12). Levekårsundersøkelsen er en del av kartleggingsarbeidet kommunene og fylkeskommunene er lovpålagt å utføre etter folkehelseloven § 5 og § 21, som sier at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene til helse i den aktuelle kommunen eller fylket (Aase et al. 2015, s. 12). Undersøkelsen gir et bilde av oppvekstsvilkårene i Telemark og inkluderer spørsmål om helsevaner, nærmiljø, foreldre og venner, skole og utdanning, bruk av tobakk og rus, psykisk og fysisk helse, fritidsaktiviteter og bruk av helsetilbud for å nevne noen.

Ungdataundersøkelsene er statlig finansiert gjennom tilskudd fra

oppvekst, velferd, aldring (heretter NOVA) i samarbeid med regionale

kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdataundersøkelsen fra Telemark er et samarbeid mellom KoRus-Sør, Telemark fylkeskommune, Høgskolen i

Telemark, NOVA og kommunene i Telemark. Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Sørøst-Norge deltar i en referansegruppe for planlegging av undersøkelsene.

I 2015 svarte nesten 8500 elever i Telemark på undersøkelsen, noe som gir oss et solid grunnlag for å lage statistikk. Statistikk bør bygge på minst 500 enheter (Kristiansen, 2008, s. 38). Spørreundersøkelser med svarprosent på over blir 60 ansett som bra, så med en svarprosent på 84 prosent, gir det oss grunn til å tro at svarene er representative for ungdom i Telemark (Elstad, 2010, s. 157). Det er ifølge Grønmo ikke uvanlig at svarprosenten ved spørreundersøkelser utført med spørreskjemaer respondentene fyller ut selv, er ned mot 50-60 svarprosent (Grønmo, 2016, s. 209).

Undersøkelsen er bygd opp i ulike moduler, med en grunnmodul som er felles for alle ungdataundersøkelser. Kommunene kan også velge å inkludere eller

ekskludere en del spørsmål. Skien fylkeskommune, Høgskolen i Telemark og KoRus-Sør valgte i fellesskap ut spørsmål som blant annet omhandler rusmidler, kjøring i ruset tilstand, samt holdninger til de to sistnevnte, kroppsbilde, matvaner, fysisk aktivitet, trivsel i nærmiljøet, foreldrenes økonomi, foreldrenes involvering i skole og en rekke andre temaer (Aase et al., 2015, s. 12).

4.3.2 UiT-undersøkelsens validitet og reliabilitet

Ungdataundersøkelsen har flere måter å ivareta reliabiliteten og validiteten i dataene. Ettersom Ungdataundersøkelsen bygger på ungdoms egne svar, vil det komme inn noen useriøse svar. For å fjerne useriøse besvarelser, ble

datamaterialet «vasket». Dette skjer gjennom en såkalt filrens (Frøyland, 2015, s.

12). Dersom svarene er usannsynlige, eller kommer i selvmotsigende kombinasjoner, blir hele besvarelsen tatt bort for å øke reliabiliteten i forskningsresultatet (Aase, 2015, s. 12-14).

Validiteten i undersøkelsen sikres gjennom at spørsmålene i undersøkelsen revideres hvert tredje år. Denne revisjonen utføres for at spørsmålene skal ha gyldighet i forhold til ungdommene som blir spurt (Frøyland, 2015, s. 11).

Ettersom ungdom og samfunnet for øvrig er i kontinuerlig endring, er det viktig å oppdatere spørsmålene slik at de er aktuelle for utvalget. Dette er spesielt viktig på områder der det stadig skjer endringer, som for eksempel ungdoms bruk av sosiale medier. På den andre siden vil en viss kontinuitet i undersøkelsen være nødvendig, for å kunne sammenligne og se utvikling av fenomener over tid.

4.3.3 Frafall i undersøkelsen

Det er stor variasjon i svarprosenten mellom telemarkkommunene. Bø kommune hadde lavest andel ungdom som svarte på undersøkelsen med 85 svarprosent, noe som fremdeles er veldig høy svarprosent. På motsatt side finner man Tokke og Vinje, som begge hadde svarprosent på 96 (Aase et al., 2015, s. 13).

På tross av høy svarprosent, er det viktig å reflektere over hvem som faller fra i spørreundersøkelsen. Her kan man skiller det mellom det totale frafallet, som inkluderer de elevene som ikke var på skolen den aktuelle dagen

spørreundersøkelsen fant sted, og partielle fraværet som er de elevene som ikke gjennomførte hele spørreundersøkelsen (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, 2010). Grønmo (2016) peker på tre grunner til det partielle frafallet;

respondentens vilje og evne til å svare, i tillegg til respondentens forståelse av spørsmålene (Grønmo, 2015, s. 209-210). Ettersom Ungdataundersøkelsen er nokså omfattende, stiller den visse krav til respondentens leseferdigheter,

konsentrasjon og evne til å arbeide effektivt. Frafallets påvirkning på analysen og funnene, vil ha mindre betydning, jo høyere svarprosent. Ettersom

UiT-undersøkelsen har en svarprosent på 84, er det grunn til å tro at frafallet ikke er høyt nok til å påvirke reliabiliteten i for stor grad.

4.3.4 Sensitive spørsmål

I UiT-undersøkelsen finner man flere spørsmål som kan klassifiseres som sensitive spørsmål. Dette gjelder for eksempel spørsmål om familiens økonomi,

følelser hos respondenten, og kan føre til useriøse eller manglende svar (Grønmo, 2016, s. 209). Det er derfor nærliggende å tenke at andelen elever som svarer på sensitive spørsmål, er mindre enn på spørsmål som ikke er av sensitiv karakter.

4.4 Ivaretagelse av reliabilitet og validitet i egen