3.4 Amélioration de la fabrication des filtres à réseaux 1D croisés
3.4.2 Définition des réseaux de diffraction
3.4.2.1 Technologies de lithographie des réseaux de diffraction
3.4.2.1.1 Lithographie sans masque
Vi har spurt: "Hva skal til for at det ble større gjennomstrømming i de kommunale boligene tiltenkt for brukergruppen"
Det er gitt 282 svar på dette. Svarene grupperes tydelig i følgende kategorier.
Tettere oppfølging av hver enkelt bruker (mestring og boevne)
Mer kapasitet til tettere oppfølging
Bedre kartlegging av behov og boevne
Mer oppsøkende virksomhet for å oppnå bomestring
Flere varige og tilpassede boløsninger for brukergruppen
Flere og rimeligere boliger i ordinært marked
Bedre lånebetingelser for brukergruppen
Bedret økonomi i brukergruppen (flere i arbeid, flere avklart til uføretrygd)
Mer systematisk bruk av Husbanken
Holdningsendring i samfunnet
Holdningsendring blant ansatte
Tidsbegrensninger på kommunal bolig
De fleste forslagene handler om tettere individuell oppfølging av brukerne, både gjennom miljøarbeid og boligsosialt arbeid:
Oppfølgingtjenester med fokus på boligkarriere og boveiledning, tidsavgrensede leieavtaler med fokus på boligkarriere. (Mellomstor kommune i Midt)
Aktiv oppfølging med fokus på selvstendiggjøring og et tjenestetilbud som kan ytes i hjemmet.
(Stor kommune i Sør)
At kommunen får igangsatt flere passende tilbud med oppfølging og bistand som bedrer den enkeltes mulighet for mestring av sitt boforhold. (Stor kommune i Nord)
Oppfølging og motivasjon til endringer i livet vil gjøre noen i stand til å finne leiligheter på det private markedet. (Mellomstor kommune i Sør)
Oppfølging, veiledning til brukene som en del av vilkårene for kommunal leilighet, med tanke på større gjennomstrømming. (Mellomstor kommune i Øst)
Satse på bustadsosialt arbeid med systematisk trening av boevne. (Liten kommune i Vest) Mange kommenterer at det må bli bedre kapasitet på oppfølgingen:
Bedre kapasitet på oppfølging i bolig ‐ "boligkarriereplan". (Mellomstor kommune i Midt)
Sette inn flere årsverk i tjenesten, slik at hver enkelt bruker får tettere oppfølging i forhold til sine behov. Bistå bruker med å få "normalisert sitt liv" slik at han/hun hurtigere kan flytte inn i
Side 151 Noen kommuner har erfaringer med at det er effektivt med samarbeid mellom de som tildeler boliger og andre:
Tett og hyppig samarbeid mellom sosialtjenestens boligfremskaffer og boligkontoret som formidler den kommunale massen har vist seg for oss at det frigjør kapasitet på den kommunale massen. (Bydel Oslo)
Flere nevner også bedre kartlegging av brukerne som et tiltak:
Bedre struktur på oppfølging og mål. Bedre kartlegging av brukere og stille klare og tilpassede krav og forventninger (Liten kommune i Vest)
Bedre kartlegging ved tildeling og oppfølging i bolig. (Stor kommune i Øst)
Systematisk kartlegging av boevne og tiltak deretter. (Mellomstor kommune i Sør) Noen sier de må ha bedre utbygde ambulerende tjenester for å oppnå bomestring:
Bedre utbygde ambulerende tjenester for å kunne mestre et boforhold. Tidsbestemte leiekontrakter med målretting av tilbudet. Oppfølging av samarbeidsplaner. (Stor kommune i Sør)
styrke ambulant oppfølging/miljøterapi for å holde motivasjonen hos brukerne oppe (Mellomstor kommune i Øst)
Flere varige og tilpassede boløsninger for brukergruppen:
Flere varige boligløsninger for brukergruppen ‐ med ulik grad av oppfølging. I større grad bekjentgjøre hvilke boligsosiale virkemidler som allerede finnes. (Bydel Oslo)
Høyt fokus på å skaffe egnede boliger. Sikre rett oppfølging i bolig (Mellomstor kommune i Vest)
Tilpassede boliger, mer ressurser i forhold til at det kun er tilbud om dagen. Muligheten for bedre oppfølging. Økt fokus. (Liten kommune i Nord)
Flere boliger i ordinært marked nevnes av mange:
Det er boligmangel i kommune, så for bedre gjennomstrømning må det bygges flere boliger ‐ ikke kommunale. (Liten kommune i Nord)
Flere presiserer at dette må være billigere boliger:
Det måtte være at det ble flere ordinære boliger/leiligheter å leie/kjøpe. Og at prisene ikke var så høye slik at de med dårlig økonomi faktisk kunne ha råd til å kjøpe/leie seg noe. (Liten kommune i Øst)
Det skulle vore betre tilgang på rimlege, enkle bustader for sal. Kostnadsnivået i kommunen er høgt. (Mellomstor kommune i Vest)
Bedre lånebetingelser nevnes av flere:
Gode lånebetingelser og god veiledning og oppfølging. (Liten kommune i Vest)
Hjelp til å få lån og til å bruke lån fra husbank, oppfølging av boveileder (Stor kommune i Vest)
Husbanken nevnes av en del av kommunene, og da ofte at kommunene selv må bli bedre til å benytte virkemidlene i Husbanken:
Aktiv bruk av husbankens virkemidler, Oppfølgingtjenester med fokus på boligkarriere og boveiledning, tidsavgrensede leieavtaler med fokus på boligkarriere. (Mellomstor kommune i Midt)
Hjelp til å få lån og til å bruke lån fra husbank, oppfølging av boveileder (Stor kommune i Vest) I vår kommune ønskes økt bruk av husbankens virkemidler. (Mellomstor kommune i Øst)
Tilgang til kommunale utleieboliger og aktiv bruk av Husbankens økonomiske virkemidler for å kunne kjøpe egen bolig (Mellomstor kommune i Midt)
Noen sier også at tilskuddsordninger fra Husbanken må bli bedre.
Bedre økonomi blant brukerne foreslås som et tiltak:
Økt sysselsetting‐ og utdanningstilbud som bedrer økonomien. I dag er mange avhengig av kommunal garanti for depositum som kan være et hinder på privatmarkedet. Enkelte vil ha økt behov for behandling av spesialisthelsetjenesten i samarbeid med kommunal oppfølging for å bedre sin helse og øke muligheten for tilgang på arbeidsmarkedet. (Stor kommune i Sør)
At vi klarer å gjøre brukerne våre økonomisk selvstendig, hjelp til å bli kredittverdig og øker mulighet for å nytte seg av f.eks. husbankfinansiering. Det er generelt for få boliger tilgjengelig også på det private markedet. Det jobbes politisk med planer om flere boliger, av ulik størrelser/
funksjon. (Mellomstor kommune i Vest).
Avklarte økonomiske forhold for den enkelte, som feks kortere vei fra AAP til uføretrygd eller først og fremst arbeid. (Stor kommune i Øst).
Stabil økonomi som gir grunnlag for lån (Liten kommune i Sør).
Flere påpeker at det beste for økonomien til brukerne, hadde vært om de kom seg ut i arbeid:
Brukerne kommer i fast arbeid/bruk av Husbankens ordninger/flere private utleiere (Mellomstor kommune i Øst).
Holdningsendringer i befolkningen, eller i det private leiemarkedet, foreslås av noen:
En holdning i befolkningen til å gi disse målgruppene også mulighet for å leie på det åpne markedet (Mellomstor kommune i Sør)
Problemer kan oppstå når private huseiere finner ut at leietakeren har/har hatt psykisk eller rusproblem. Det finnes mye foruttatte meninger og stigmatisering, og det trengs mer
Side 153 Holdningsendring hos beboere og ansatte i botiltak med tro på at beboere kan, vil og har mulighet til å etablere seg i egen eller annen bolig (Stor kommune i Nord)
Kommunen har et sterkt fokus på rehabilitering og mestring for alle brukergrupper. Det trenges først og fremst en holdningsendring både i samfunnet og blant ansatte. Vi må tørre å gi slipp på brukere og la de prøve seg/oppleve at de kan. (Stor kommune i Sør)
Flere foreslår at tidsbegrensningen må praktiseres strengere enn de gjør i dag eller kortere varighet på vedtak:
At de får beskjed når de flytter inn, at det evt er tidsbegrenset. (Mellomstor kommune i Øst)
Tidsbegrenset kontrakter, tettere oppfølging, generelt bedre boligtilbud i kommunen ‐ også differensiert tilbud (Stor kommune i Sør).
Tidsbegrenset leieavtaler. Hjelp til å komme i ordinær bolig marked (Liten kommune i Nord).
Kortere vedtak. Mer oppfølging og aktivt arbeid for å komme over i det ordinære boligmarked (Mellomstor kommune i Sør).
Noen kommuner foreslår et fond for å dekke depositum for leie i ordinært marked:
Depositumsfond i kommunen ville hjelpe mange brukere, i stedet for kommunal garanti. Fra leie til eie (Stor kommune i Sør).
Som den ene kommunen konkluderer med, er det viktig at ikke de kommunale boligene fylles av personer med lavere omsorgsbehov:
Økonomisk støtte for å gjere dei i stand til å kjøpe eigen bustad. Jobbast med planmessig ‐ bustader tilpassa ulike behov, unngå å ta opp plassar med for høgt omsorgsnivå (Mellomstor kommune i Vest).