Construction de la base de données

Den moderne barndommen er i stadig større grad preget av at barn og unges dag er knyttet til bestemte institusjoner og aktiviteter i form av barnehage, skole og

fritidsaktiviteter, og at barn og unge er mer aktive, noe som også krever mer aktive foreldre. (Frønes, 2006, s. 165-166)

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

I et kompetanseperspektiv kan vi si at det kreves mange flere kunnskaper på ulike sosiale felt i dag fordi samfunnet er i stadig endring. De unge kan ikke lenger bare etterligne sine foreldre, men vil kunne lære mer i samhandling med andre på samme alder som lever sine liv i en mer omskiftelig verden. Sett i forhold til et liv i et

kollektivistisk (tradisjonalistisk) samfunn (el. tankegang) der det er mindre sosial endring og mer forutsigbarhet fordi de sosiale enhetene og rollene ennå er mer tydelige, må man for å kunneoptimalisere egne muligheter til å lykkes i det moderne norske samfunnet må ungdom tadig tilegne seg nye kunnskaper.(Margareth Mead, 1971, Frønes 2006)

Dersom vi ser på minoritetsungdommene som har deltatt i intervjuundersøkelsen så sier de fleste at de har få eller ingen norske venner. Vi har også sett at jentene deltar i

mindre grad enn guttene på både organiserte og uorganiserte fritidsarenaer. Lav deltakelse generelt sett vil kunne føre til at ungdommene går glipp av dannelse av sosial komptanse som oppstår gjennom samværet med jevnaldrende. Hva som fører til inkludering og ekskludering kan ha flere årsaker, og svar er å finne i både

minorietetsungdommenes og deres familiers tilnærming til det norske samfunnet og hvordan majoritetssamfunnet imøtekommer dem, både strukturelt og menneskelig sett.

Frønes (2006) legger vekt på at ”løkka” som møteplass er blitt mindre betydningsfull, og at en økende organisert barndom fører til at det blir plasser å ”bare møte” opp på for å treffe andre. Vennskapsrelasjoner dannes oftere mellom ungdommer som er sammen på ulike fritidsarenaer. Dersom man ikke er så deltakende på ulike organiserte

fritidsarenaer kan det få betydning for om man faller utenfor å kommer i en mer eller mindre marginalisert posisjon. Prieur(2004) snakker om ”push og pull” faktorer (”skyve og dra” faktorer)når det er snakk om minoritetsungdommens opplevelse av inkludering eller ekskludering. Jentene i intervjuundersøkelsen kan teoretisk sett befinne seg i marginaliserte posisjoner fordi de har muligheten til å tilegne seg den viktige sosiale kunnskapen som utveksles mellom ungdommer, og spesielt den kompetansen som norske ungdommer har sett i lys av at de sannsynligvis har lettere for å orientere seg i egen kultur og dermed blir gode rollemodeller og veiledere for minoritetsungdommer.(jf.

Meads speilingsprosess (kap. 2.6)

I følge Øia og Vestel (Nova rapport nr. 21:07) så viser det seg at en stor gruppe minoirtetsungdommer ikke nødvendigvis er så opptatt av å leve verken etter hjemkulturen eller den norske kulturen. De opplever at de danner sin egen kultur

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

sammen med andre som er i samme situasjon som dem. De oppfatter at de har andre kulturelle koder knyttet til etnisitet og opprinnelse som ikke er å finne i hjemkulturen eller i den norske kulturen, og at de er deltakere i såkalte subkulturer, de de finner et

fellesskap som de kan identifisere seg med og som har felles interesser, verdier og holdninger. Det behøver ikke være kriminelle grupperinger, selv om det forekommer, der deltakere er de unge som har kommet i en sterk marginalisert posisjon. Det kan være subkulturer som kan beskrives som transnasjonale kulturer der ungdommene deler kleskoder eller en form for aktivitet (f.eks. skateboarding, street dance, hip-hop osv.). Ofte har slike subkulturer sitt utspring i fra urbane vestlige ungdomsmiljøer.

Ulike subkulturer fungerer som identitets-og tilhørighetsskapende, der man kan treffe andre ungdommer og få forståelse og aksept for den man er. Ingen av ungdommene gav uttrykk for at de tilhørte noen subkulturer som var kriminelle eller som blir sett ned på av andre ungdommer. Allikevel er det noen av både guttene og jentenesom setter seg selv i ”bås” med det de anserå være grupper av ungdommer som skiller seg ut fra de andre(først og fremst de norske). Ei av jentene i studien sa dette:

Jente 16 år. Annengenerasjonsinnvandrer.

Jeg er sammen med norske jenter, men jeg er mest sammen med jenter som har

minoritetsbakgrunn fordi vi forstår hverandre bedre og deler det samme synet på mange ting. Det er lettere å være sammen med dem liksom. Vi kan være oss selv og gjøre ting sammen uten å tenke på at vi føler press på å drikke alkohol, røyke og sånn.

Jenta snakker om at hun deler noen verdier og holdninger med noen andre. Deres holdninger og verdier kan av andre ungdommer igjen bli sett på som annerledes og atypisk for ungdomsjenter i deres alder. Det oppstår et skille mellom jentas

venninnegjeng og andre ungdommer. De skiller seg ut fordi de ikke deler samme syn på bruk av alkohol og røyk og eventuelle andre aktiviteter som hører med slike handlinger.

De beskriver sine aktiviteter som noe som er delvis løsrevet fra hjemkulturen og som tar avstand fra mange av de beskriver som typiske norske ungdomsaktiviteter. De opptrer danner sin egen kultur på bakgrunn av det de ønsker å ivareta fra egen kultur og fra den norske kulturen. H. Eriksen (1997, s. 12 - 13) sier at alle ungdommer er utsatt for et stort kulturelt mangfold som kan danne grunnlaget for deltakelse i ulike subkulturer.

Spesielt nevner han annengenerasjonsinnvandrer som en utsatt gruppe fordi disse opplever i større grad å bli eksponert for motstridende verdisett. For spesielt utsatte

Marianne Bakkerud – Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

ungdommer som møter uforenlige krav og normer hjemme, på skolen og ute blant venner, kan få en forsterket følelse av å være fremmed og hjemløs (Heggen, et.,al 2003, s. 22).