Le Code civil du Québec

I dette delkapitlet ser vi på utviklingen i antall registrerte studenter i MNT-fag og deres studiepoeng.

Data er hentet fra DBH. Det er to grunner til at dette er interessant i denne sammenhengen. For det første opplever institusjonene at ressursfordelingen først og fremst drives av profilen i utdannings-aktiviteten, og at en satsing på forskning ikke kan ses isolert fra utdanning. For det andre er det ofte slik at institusjonene skjeler til de aktivitetene som gir uttelling når de fordeler ressurser internt.

Tabell 3.19 viser antall registrerte studenter ved de utvalgte lærestedene i årene 2003, 2007, 2011 og 2013, samt endring i antall registrerte studenter i perioden 2003-2013 for alle fagområder. Både UiB og UiO har i perioden 2003-2013 hatt en samlet nedgang i antall registrerte studenter (hhv 15 og 8

prosent), samtidig som det er store variasjoner mellom fagområdene. For MNT-fag er antallet registrerte studenter imidlertid økende i perioden 2003-2013 både ved UiB og ved UiO. De øvrige utvalgte

lærestedene har hatt en samlet økning i antall registrerte studenter i perioden.

For de 8 utvalgte lærestedene samlet er økningen i antall registrerte studenter for MNT-fagene

betydelig høyere enn for alle fagområder samlet ved disse lærestedene. Både MatNat og Teknologi har økt med 36-37 prosent, mens økningen er 7 prosent for alle fagområder samlet.

Totalt i sektoren er økningen i antall registrerte studenter, alle fagområder samlet, betydelig høyere enn ved de 8 utvalgte lærestedene samlet (19 mot 7 prosent). Her er økningen imidlertid vesentlig lavere for MatNat-fagene (11 prosent i sektoren samlet mot 37 prosent ved de åtte utvalgte institusjonene), men like høy for teknologifagene (36-37 posent).

Det må understrekes at økning i sektoren som helhet avhenger av hvilket utgangsår som velges.

Generelt har det vært en jevn nedgang for MNT studenter på 1990-tallet med et bunnår i starten av 2000-tallet. Deretter lav vekst noen år, mens MNT-studentene har vokst mer enn andre fagområder de siste årene. Fokusboksen «Vellykket realfagsrekruttering?» i Indikatorrapporten 2014²⁹ tar

utgangspunkt i tall fra SSB og viser en nedgang i andelen studenter innenfor realfag (fagområdet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag) fra 20 til 17 prosent i perioden 2000 til 2013.

Tallene i vår kartlegging tar utgangspunkt i DBH-tall og endring fra 2003 til 2013; her er det en økning i andelen MNT-studenter 23,6 prosent mot en økning på 18,9 prosent for studenttallet totalt. Også SSBs data gir høyere økning i antall MNT-studenter enn i totalt studenttall i denne perioden.

DBH viser i likhet med SSB, antall studenter i igangværende utdanning, men med en mer finfordelt fagområdevariabel enn SSB. ³⁰ I denne rapporten er følgende fagfelt i DBH kategorisert som MNT-fag:

bioingeniørutdanning, ingeniørutdanning, maritim utdanning, matematisk-naturvitenskapelige fag, sivilingeniørutdanning, teknologi, utvikling- og miljøutdanning. SSBs fagområdeinndeling er grovere og favner mer enn realfag (Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag), noe som gjør at vi har valgt å benytte DBH-data i denne rapporten.³¹

29 Norges forskningsråd 2014, side 101.

30 SSB bruker Field of Education (eller Field of Science), mens DBH bruker studieprogram for å kategorisere fag.

31Utgangspunktet for DBH er lærestedene (antall studenter ved ulike læresteder) og ikke individdata om studentene (som SSB-dataene). Sammenlignet med SSB-statistikken vil totaltall for antall studenter i DBH være noe lavere, da noen færre læresteder er inkludert DBH. I DBH finnes data for de fleste læresteder fra 2000 eller 2001. Dette har vært en database i utvikling og datagrunnlaget og datakvaliteten har blitt bedre etter hvert. Data fra SSB har fordelen at de er svært godt kvalitetssikret, de publiseres årlig og det er mulig å sammenligne faggrupper, men faginndelingen er altså grovere.

Tabell 3.19 Antall registrerte studenter ved utvalgte læresteder. Alle fagområder. 2003-2013.

Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin 25 173 151 215 760,0 %

Uspesifisert fagområde 623 510 848 1 012 62,4 %

Totalt antall studenter UiT alle fag 8 438 8 015 8 928 10 398 23,2 %

UiS² Humaniora 821 842 805 735 -10,5 %

Samfunnsvitenskap 3 316 3 372 4 028 4 481 35,1 %

Matematikk/Naturvitenskap 95 188 247 256 169,5 %

Teknologi 1 431 1 536 1 945 2 212 54,6 %

Matematikk/Naturvitenskap 365 281 547 708 94,0 %

Teknologi 421 257 457 575 36,6 %

Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin 1 764 173 151 215 -87,8 %

Uspesifisert fagområde 2 798 2 446 2 304 2 705 -3,3 %

1 UiT samt Høgskolen i Tromsø i 2003 og 2007. HiTø innlemmet i UiT fra 2009

2 Høgskolen i Stavanger i 2003.Universitetet i Stavanger fra 2005

3 Norges landbrukshøgskole i 2003. Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2005 Kilde: NSD/DBH

Tabell 3.20 Antall registrerte studenter ved utvalgte læresteder, MNT-fag. 2003-2013.

1 UiT samt Høgskolen i Tromsø i 2003 og 2007. HiTø innlemmet i UiT fra 2009.

2 Høgskolen i Stavanger i 2003.Universitetet i Stavanger fra 2005.

3 Norges landbrukshøgskole i 2003. Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2005.

Kilde: NSD/DBH

Tabell 3.20 viser antall registrerte studenter på MNT-fagene ved de utvalgte lærestedene i 2003, 2007, 2011 og 2013. Tabellen viser også endringen i antall registrerte studenter i perioden 2003-2013, samt andel studenter på MNT-fag.

Samtlige utvalgte læresteder har hatt en økning i antall registrerte studenter på MNT-fagene, men det er stor variasjon i hvor stor økningen er. UiB har en marginal økning i MNT-studenttallet på 1,7 prosent i perioden 2003-2013, men ettersom det totale studenttallet ved UiB er redusert med 14,9 prosent er den marginale økningen for MNT likevel solid. Den samme situasjonen finner vi ved UiO. Det totale

studenttallet er gått ned med 8,2 prosent, samtidig som studenttallet for MNT-fagene er gått opp med 17,1 prosent. Høgskolen i Gjøvik har en relativt stor økning i studenttallet på 63,2 prosent for MNT-fagene, men allikevel er økningen for MNT-fagene lavere enn for alle fagområder samlet. UMB/NMBU har hatt en veldig stor økning i studenttallet for MNT-fagene (295,6 prosent), dette er knyttet til

overgangen fra NLH til UMB i perioden 2003-2007, hvor økningen i studenttallene for MNT-fagene gikk opp fra 788 studenter i 2003 til 2043 studenter i 2007.

Totalt for alle de utvalgte lærestedene er økningen i studenttallet for MNT-fagene 36,7 prosent, økningen for alle fagområde samlet ved de utvalgte lærestedene er 6,7 prosent. For alle læresteder totalt er økningen i studenttallet relativt lik, men likevel er økningen for MNT-fagene høyere (23,6 prosent) enn for alle fagområde samlet (18,9 prosent).

Tabell 3.21 Studiepoengproduksjon ved utvalgte læresteder. Alle fagområder. 2003-2013.

Total studiepoengproduksjon NTNU alle fag 13 251,2 14 125,1 15 875,7 16 287,2 22,9 %

Humaniora 3 161,1 3 080,2 3 093,5 3 139,1 -0,7 %

Total studiepoengproduksjon UMB/NMBU alle fag 1 957,5 2 296,4 3 109,7 3 420,9 74,8 %

Humaniora 238,9 218,2 294,5 23,3 %

Total studiepoengproduksjon HiN alle fag 737,0 788,5 758,1 932,7 26,6 %

Sum Humaniora 13 030,8 12 845,5 12 029,9 11 804,7 -9,4 %

Total studiepoengproduksjon utv. læresteder alle fag 57 675,6 60 105,4 63 622,7 65 301,9 13,2 %

Totalt Humaniora 18 754,1 19 854,4 19 774,8 19 995,1 6,6 %

Total studiepoengproduksjon alle læresteder alle fag 140 587,2 145 133,0 163 248,8 174 477,4 24,1 %

1 UiT samt Høgskolen i Tromsø i 2003 og 2007. HiTø innlemmet i UiT fra 2009.

2 Høgskolen i Stavanger i 2003.Universitetet i Stavanger fra 2005.

3 Norges landbrukshøgskole i 2003. Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2005.

Kilde: NSD/DBH

Tabell 3.21 viser studiepoengproduksjonen ved de utvalgte lærestedene i årene 2003, 2007, 2011 og 2013, samt endring i studiepoengproduksjonen i perioden 2003-2013 for alle fagområder.

Det er store variasjoner fagområdene imellom, og forskjeller fra lærested til lærested også når det gjelder studiepoengproduksjonen.

UiB og UiO har hatt en liten nedgang i studiepoengproduksjonen samlet i perioden 2003-2013, samtidig som studiepoengproduksjonen for MNT-fagene har økt i samme periode.

For øvrig viser tabellen at økningen i studiepoengproduksjonen er høyere for MNT-fagene i perioden 2003-2013 enn for alle fagområde samlet ved både de utvalgte lærestedene og også for alle læresteder totalt.

Tabell 3.22 Studiepoengproduksjon ved utvalgte læresteder, MNT-fag. 2003-2013.

2003 2007 2011 2013 Økning

Studiepoengproduksjon MNT-fag 762,4 707,3 842,4 1 141,9 49,8 %

Total studiepoengproduksjon alle fag 6 065,3 5 849,1 6 543,0 7 300,5 20,4 %

Total studiepoengproduksjon alle fag 13 251,2 14 125,1 15 875,7 16 287,1 22,9 %

Andel studiepoengproduksjon MNT-fag 46,1 % 45,2 % 48,9 % 50,1 % 4,1 %

Studiepoengproduksjon MNT-fag 532,7 438,4 723,0 830,8 56,0 %

Total studiepoengproduksjon alle fag 1 116,1 1 342,9 1 844,4 2 036,2 82,4 %

Andel studiepoengproduksjon MNT-fag 47,7 % 32,6 % 39,2 % 40,8 % -6,9 %

Høgskolen i Narvik

Studiepoengproduksjon MNT-fag 492,3 456,0 516,7 651,6 32,4 %

Total studiepoengproduksjon alle fag 737,0 788,5 757,9 932,7 26,6 %

Andel studiepoengproduksjon MNT-fag 66,8 % 57,8 % 68,2 % 69,9 % 3,1 %

Sum utvalgte læresteder

Studiepoengproduksjon MNT-fag 13 128,5 14 604,4 17 721,4 19 292,0 46,9 % Total studiepoengproduksjon alle fag 57 675,0 60 105,8 63 622,9 65 302,5 13,2 %

Andel studiepoengproduksjon MNT-fag 22,8 % 24,3 % 27,9 % 29,5 % 6,8 %

Totalt alle læresteder

Studiepoengproduksjon MNT-fag 23 606,4 23 729,1 29 062,6 31 595,8 33,8 % Total studiepoengproduksjon alle fag 140 587,3 145 133,1 163 248,9 1 74478 24,1 %

Andel studiepoengproduksjon MNT-fag 16,8 % 16,3 % 17,8 % 18,1 % 1,3 %

1 UiT samt Høgskolen i Tromsø i 2003 og 2007. HiTø innlemmet i UiT fra 2009

2 Høgskolen i Stavanger i 2003.Universitetet i Stavanger fra 2005

3 Norges landbrukshøgskole i 2003. Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2005 Kilde: NSD/DBH

Tabell 3.22 viser studiepoengproduksjonen i MNT-fagene ved de utvalgte lærestedene i 2003, 2007, 2011 og 2013, endringen i studiepoengproduksjonen i perioden 2003-2013, samt andel

studiepoengproduksjon på MNT-fag.

Samtlige utvalgte læresteder har hatt en økning i studiepoengproduksjonen på MNT-fagene, men det er også her stor variasjon mellom lærestedene. De fleste av de utvalgte lærestedene har en relativt jevn økning i studiepoengproduksjonen i perioden 2003-2013, unntaket er UMB/NMBU. Her var det svært sterk økning fra 2003 til 2007, knyttet til overgangen fra NLH til UMB og nye studietilbud i denne perioden. Økningen i studiepoengproduksjonen ved UMB/NMBU flater noe ut i perioden 2007-2013, og er da tilnærmet lik de øvrige utvalgte lærestedene.

Ved de utvalgte lærestedene – unntatt ved HiG – er økningen i studiepoengproduksjonen i perioden 2003-2013 høyere for MNT-fagene enn for alle fagområdene samlet. Både ved de 8 lærestedene samlet og totalt ved alle læresteder er økningen i studiepoengproduksjonen høyere for MNT-fagene enn for alle fagområder samlet (10 prosentpoeng høyere for sektoren samlet og 34 prosentpoeng høyere for de 8 utvalgte).

Sammenfatning: Studenter og studiepoeng i MNT-fag

Mens veksten i MNTs vitenskapelige personale har vært lavere enn for sektoren totalt, har veksten vært høyere både når det gjelder registrerte studenter og studiepoeng. Antall registrerte studenter i MNT-fag økte med 24 prosent fra 2003 til 2013, mot 19 prosent totalt/alle fag. Det var teknologifagene som stod for hoveddelen av denne veksten (teknologifagene økte 37 prosent, matematikk-naturvitenskap økte 11 prosent). Både teknologi og matematikk-naturvitenskap hadde imidlertid en høyere vekst i

studiepoengproduksjon enn gjennomsnittet for alle fag (MN økte 30 prosent, teknologi økte 37 prosent og sektoren som helhet økte 24 prosent).