gjennom entreprenørskap, eller om en bare har deltatt i samlinger og lignende. Som nevnt i kapittel 3, har mange krysset av for flere typer. Når vi nedenfor ser på (for eksempel) kandidater som har deltatt i utdanning om entreprenørskap, betyr det ikke at de ikke kan ha deltatt i andre former for
1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 20 eller mer 3,5 studie- poeng
Ukjent om studiepoeng i entrepr.
Samling/ ikke studie-poeng
1-19 studie-poeng i entrepr.
entreprenørskapsutdanning, men at de (i det minste) har deltatt i utdanning om entreprenørskap. En av kategoriene i analysen nedenfor utelukker imidlertid de andre, og det er de som bare har deltatt i
«samlinger».
Vi starter analysene av betydningen av de ulike formene for entreprenørskapsutdanning ved å lage en gjennomsnittsskåre av alle ni aspekter for nytte av utdanning. Det vil si at vi summert verdiene på alle ni variabler og delt på ni (alle teller altså like mye). For å kunne gjøre dette, har vi bare kunnet benytte svar for dem som har svart på alle de ni nytteaspektene.
Tabell 6.8 antyder at de som har tatt utdanning gjennom entreprenørskap oppgir størst utbytte.
Forskjellene er små, men forskjellen mellom gruppen «gjennom entreprenørskap» og «om entreprenørskap», samt mellom «gjennom entreprenørskap» og «bare samling» er statistisk
signifikante. De som har deltatt i utdanning gjennom entreprenørskap er imidlertid den minste gruppen av entreprenørskapskandidater, om en ser bort fra den lille gruppen som bare har deltatt i samlinger.
Sistnevnte gruppe har for øvrig lavest utbytte.
Tabell 6.8. Samlet gjennomsnittsskår for nytte av entreprenørskapsutdanning, etter type entreprenørskapsutdanning
entreprenørskap Om For
entreprenørskap Gjennom
entreprenørskap Bare
samling Alle
Gjennomsnitt 2,7 2,8 2,9 2,3 2,6
Tallet på observasjoner
(uveid) 355 317 188 32 557
I tillegg til at forskjellene med hensyn til totalt utbytte (tabell 6.8) er nokså små, ser vi igjen at utbyttet gjennomgående er lavt. Bildet kan imidlertid bli annerledes om vi både tar hensyn til (1) type
entreprenørskapsutdanning og (2) type utbytte, samt (3) omfang av entreprenørskap i utdanningen. Vi skiller da mellom generisk utbytte og instrumentelt utbytte.
I tabell 6.9 har vi målt generisk utbytte ved å legge sammen verdiene (blant dem som har svart på de aktuelle spørsmålene) på de seks spørsmålene som faller i faktor 1 (generisk utbytte) og dividert med seks.
I tabell 6.10 har vi målt instrumentelt utbytte ved å legge sammen verdiene på de tre spørsmålene som faller i faktor 2 (instrumentelt utbytte) og dividert med tre. Vi har i begge analysene kontrollert for type og omfang entreprenørskapsutdanning. Andre variabler er ikke trukket inn på grunn av begrenset tallgrunnlag. I tabell 6.9 og 6.10 har vi med en kolonne som viser den standardiserte koeffisienten (beta), for å se hvilken av variablene som forklarer mest av den totalt (forklarte) variasjonen.
Tabell 6.9. Faktorer som påvirker generisk utbytte av entreprenørskap i utdanningen. Lineær regresjon
B S.E. Beta (standardisert
koeffisient)
Konstant 2,500 0,122
For entreprenørskap 0,261 0,064 0,130
Gjennom
entreprenørskap 0,451 0,066 0,216
Bare samling 0,210 0,136 0,049
Ikke studiepoeng -0,183 0,125 -0,090
1–19 studiepoeng i
entreprenørskap -0,444 0,129 -0,200
20 eller mer studie-
poeng i entreprenørskap 0,313 0,128 0,141
Justert R2 0,161
Tallet på observasjoner 564
Note: Koeffisient i uthevet skrift er signifikant på nivå p<0,05. Koeffisient i uthevet skrift og i kursiv er signifikant på nivå p<0,1. Referansegruppe i regresjonen er entreprenørskapskandidater med ukjent antall studiepoeng i entreprenørskap, som har deltatt i utdanning om entreprenørskap.
Konstantleddet i tabell 6.9 er langt høyere enn i tabell 6.10, noe som igjen indikerer at det generiske utbyttet oppleves som større enn det instrumentelle. Samtidig ser vi at det er særlig er utdanning gjennom entreprenørskap som øker det generiske utbyttet (tabell 6.9). Videre ser vi at få studiepoeng gir mindre utbytte, mens utbyttet øker om entreprenørskapsutdanningen er mer omfattende.
Hvis en bare har utdanning om entreprenørskap, og har få studiepoeng i entreprenørskap, er det generiske utbyttet svært lavt. Den standardiserte koeffisienten (tabell 6.9) viser dessuten at både mengde og type entreprenørskapsutdanning betyr mye for det generiske utbyttet av
entreprenørskapsutdanning.
Når det gjelder instrumentelt utbytte (tabell 6.10) er det først og fremst utdanning for entreprenørskap som øker utbyttet. Dette er naturlig. Det instrumentelle utbyttet omhandler nettopp forretningsideer og det å starte egen bedrift, og det ville vært oppsiktsvekkende om utdanning for entreprenørskap ikke ga noe utbytte i så henseende. Her (tabell 6.10) ser vi at også det å delta i samlinger kan ha en viss betydning, og for øvrig er betydningen størst om en har mye entreprenørskap i utdanningen.
Tabell 6.10. Faktorer som påvirker instrumentelt utbytte av entreprenørskap i utdanningen, Lineær regresjon
B S.E. Beta (standardisert
koeffisient)
Konstant 1,791 0,118
For entreprenørskap 0,743 0,061 0,374
Gjennom
entreprenørskap 0,193 0,063 0,094
Bare samling 0,243 0,135 0,055
Ikke studiepoeng -0,005 0,120 -0,002
1–19 studiepoeng i
entreprenørskap -0,076 0,124 -0,034
20 eller mer studie-
poeng i entreprenørskap 0,417 0,123 0,191
Justert R2 0,198
Tallet på observasjoner 573
Note: Koeffisient i uthevet skrift er signifikant på nivå p<0,05. Koeffisient i uthevet skrift og i kursiv er signifikant på nivå p<0,1. Referansegruppe i regresjonen er entreprenørskapskandidater med ukjent antall studiepoeng i entreprenørskap, som har deltatt i utdanning om entreprenørskap.
De standardiserte koeffisientene viser at det først og fremst er type entreprenørskapsutdanning som bidrar til å forklare variasjonen med hensyn til det instrumentelle utbyttet.